Daniel Rossen (f.v.) og Fred Nicolaus i Department Of Eagles har levert et av årets mest utfordrende, dog sterkeste album. Foto: Amelia Bauer/Playground Music (promo)
Department Of Eagles: «In Ear Park» (4AD/Playground)En vaskekte smyger
<pDepartment Of Eagles lager sær, men god musikk. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Department Of Eagles' fjerde fullformatutgivelse «In Ear Park» er ikke akkurat noen munter plate. Musikk som endrer fullstendig karakter kan noen ganger føles som en slitsom reise å begi seg ut på.
«In Ear Park»
Når bestemmelsesstedet for reisen er nådd sammen med denne New York-duoen, viser det seg imidlertid at det kan være verdt alt slitet.
Folktronika
Musikalsk beskrives Department Of Eagles som folktronika. Det finnes mange tiltalende elementer i låtene her. Det minimalistiske grunnriffet fra Nick Drake eller Elliott Smiths innadvendte følelser versus storslagne kaskader av pompøse vokale arrangementer. Det finstemte i sparsommelige akustiske gitarer, minimalistisk bass, himmelsk piano, skjev programmering og ryddige jazztrommer mot det litt mer maskulint rockete som vi finner hos Black Mountain i deres forsøk på å bruke 70-årenes kilder i en progressiv greie. Som om Yes egentlig skulle ha vært akustiske singer/songwriters.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVidere er det mange kontraster å spore i Department Of Eagles folktronika-verden. New York-duoen blir da også fortjent hyllet av mange for sin originalitet. Men vi må gjennom noen barrikader før deres genuine musikk strømmer gjennom kroppen. Dette er i så måte mørketidens kanskje best tilpassede plateutgivelse.
Department Of Eagles lager musikk i en fri og skapende atmosfære. Dette kan være en av 2008s mest opplagte anti-kommersielle popplater, og samtidig en utgivelse som viser at virkelig stor kunst på dette feltet ikke kommer fra styrerommene til de store plateselskapene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIkke for alle
Disse gutta tenkte aldri på noen karriere. Bandet skulle bare lage musikk for sine nærmeste venner, og prosjektet har vært stilt i bero på grunn av Daniel Rossens engasjement i Grizzly Bear.
Bandet ender opp med å lage noe av den særeste og mest interessante melankolske popmusikken vi finner i platebutikkene i dag. Kall det gjerne folktronika, men undertegnede velger bare å kalle Departnment Of Eagles for genialt annerledes. «In Ear Park» smyger seg inn bakfra, og blir en sånn plate som det gjelder å være litt alene om...
