FNs klimaforhandlinger i Poznan:

Klimamøte i stampe

I STAMPE: I helgen krevde demonstranter klimahandling nå, men det eneste man kan forvente å få ut av forhandlingene i Poznan er en arbeidsplan, mener de norske delegatene. (Foto: Scanpix)
I STAMPE: I helgen krevde demonstranter klimahandling nå, men det eneste man kan forvente å få ut av forhandlingene i Poznan er en arbeidsplan, mener de norske delegatene. (Foto: Scanpix)

<pEn klar arbeidsplan for hvordan en fremtidig klimakatastrofe kan unngås er det beste man kan oppnå i klimatoppmøtet som nå finner sted i Polen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Poznan (ABC Nyheter): Over 10.000 delegater fra 185 land arbeider nå med en ny klimakonvensjon og en avtale om hvordan verdens land skal redusere sine utslipp av klimagasser.

Forhandlingene skjer i Poznan, vest i Polen. Den som venter at de skal finne løsningen innen fredag, når konferansen avsluttes, vil bli skuffet.

Maktspillet mellom verdens store økonomier har lagt en kraftig demper på forventningene. Så lenge president George W. Bush sitter ved makten, vil ikke de store landene snakke om klimaforpliktelser.

Det har sendt klimaforhandlingene i dvale i påvente av Obamas inntreden i verdenspolitikken. Mange spør seg nå om man vil rekke å bli enige innen desember 2009, da den endelige avtalen skal undertegnes i København.

Mellom Bali og København

Forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og Audun Rossland i den norske delegasjonen. (Foto: Tor Bjarne Christensen)Forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm og Audun Rossland i den norske delegasjonen. (Foto: Tor Bjarne Christensen)

- Toppmøtet i Poznan er preget av å være et møte mellom Bali og København. Møtet handler mye om å få frem alle forslag som man skal forhandle om i 2009, sier Norges forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm til ABC Nyheter.

- Vi håper på en god arbeidsplan der det står hva man skal arbeide med, og hvordan fremdriften skal være, fram mot møtet i København, fortsetter hun.

Norge arbeider for at man skal legge målet til FNs klimapanel, om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, til grunn for klimaavtalen.

Det innebærer at verdens rike land må kutte sine utslipp av klimagasser med mellom 25 og 40 prosent. Så langt er det bare EU som støtter dette målet.

- Dette er veldig vanskelig. De toneangivende landene vil ikke ha med noe om dette nå, så lenge USA ikke er med, sier Bjurstrøm.

Vil holde skogen utenfor

Skal togradersmålet være mulig å oppfylle, må verdens utslipp av klimagasser nå toppen senest i 2015 og deretter reduseres betydelig.

Da er det ikke nok at de rike landene gjennomfører store kutt i sine utslipp. Derfor presser Norge på for at arbeidet med å stanse avskogingen må komme i tillegg til de nasjonale kuttene.

Utover dette er Norge opptatt av sitt månelandingsprosjekt med fangst og deponering av karbon.

- Skal man få en utslippstopp i 2015, må vi i tillegg stanse avskogingen og få utviklet en teknologi som kan fange og lagre karbon, sier Bjurstrøm.

Trist, men sant

Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, mener verdens land ennå ikke har tatt konsekvensen av den trusselen klimaendringene representerer.

- Det sier en del om tempoet i forhandlingene at det eneste man håper på å få til i Poznan er en arbeidsplan.

- Se for eksempel hvordan man reagerer når det er en finanskrise. Da kommer milliardene på bordet. Når det kommer en klimakrise som man har kjent til i flere tiår, tar det mange år å få til en klimaavtale. Det er trist, men sant, sier Haltbrekken.

Hans kollega, klimarådgiver Bård Lahn, følger det som skjer i Poznan svært tett. Han er del av den norske delegasjonen og deltar på en rekke møter ingen av de andre representantene fra de frivillige organisasjonene kan være med på.

Lahn er optimistisk:

- Av konkrete vedtak er arbeidsplanen det beste man kan forvente, men det er et viktig skritt i riktig retning. Det betyr at landene sier at de ønsker en klimaavtale og at man til neste år kan komme i gang med forhandlinger om innholdet i avtalen, sier Lahn, som tror mulighetene er gode for å få til en god arbeidsplan.

- Reell vilje

På mandagens offisielle pressekonferanse i Poznan sa FNs klimasjef, Yvo de Boer, at forhandlingene går godt.

Hans inntrykk er at flere og flere land viser en reell vilje til å gå nye veier, både for å minske utslippene og for å lage planer for å tilpasse seg endringene som uansett vil komme.

- Denne forhandlingsrunden har så langt gitt et godt driv i arbeidet med å få til en avtale i København neste år. Nå må dette konkretiseres i et rammeverk for en ny avtale, sa de Boer.

To av de større konfliktområdene i forhandlingene i Polen er ifølge de Boer finansieringen av fondet for tilpasning til klimaendringer i utviklingsland, og på hvilken måte fangst og lagring av klimagasser skal være en del av den grønne utviklingsmekanismen.

Disse områdene vil sannsynligvis bli en del av forhandlingene på ministernivå, som starter på onsdag.

Kan kreve klimatilpasning for forsikring

Forsikringsbransjen krever også fortgang i klimakuttene.

På pressekonferansen deltok lederen for organisasjonen ClimateWise, som er forsikringsbransjens klimainitiativ. De representerer 42 store forsikringsselskaper, som krever en helt annen innsats når det gjelder tilpasning til klimaendringene som uansett vil komme.

- Vi krever at alle land må utarbeide nasjonale tilpasningsplaner for å styre klimarisiko. I tillegg må det etableres en langsiktig, internasjonal avtale om innsamling og utveksling av klimadata. Det må også sikres at tilpasningstiltakene ikke øker utslippene, slik at man får en selvforsterkende virkning.

- Det hjelper ikke bare å stole på avkjølingssystemer for å takle stadig varmere sommere. Det øker bare energiforbruket og utslippene, og hovedproblemet blir dermed større, sa Andrew Torrance, leder for ClimateWise.

Torrance antyder i en pressemelding at det i enkelte områder kan bli aktuelt å kreve at det finnes en plan for tilpasninger til klimaendringer for at personer og bedrifter skal få lov til å tegne forsikring mot naturskader.

Personvernpolicy