Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Danske Henrik Svensmarks teorier om kosmisk stråling og klimaendringer volder hodebry. Foto: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter.
Den danske astrofysikeren Henrik Svensmark og hans kolleger mener kosmisk stråling kan ha sterk innvirkning på den globale gjennomsnitts- temperaturen.
- Gjennom ti års eksperimenter har vi sett at variasjoner i solaktiviteten har en effekt på klimaet, og vi har forsøkt å forstå hvordan kosmisk stråling kan påvirke atmosfæren, mener Svensmark.
I 2007 slo FNs klimapanel (IPCC) utvetydig fast at jorden står overfor en global oppvarming, og at det er «svært sannsynlig» at menneskelig aktivitet, og da særlig utslippet av klimagasser, er årsaken. Klimapanelet sammenstiller rapporter til beslutningstagere i verdenssamfunnet basert på de rådende syn i forskningsmiljøene.
- Klimapanelet snakker om «konsensus». Det har ingen ting med vitenskap å gjøre. Konsensus er et politisk ord, jeg driver ikke med politikk. Dessverre er hele klimaforskningen gjennomsyret av dette problemet, sier Svensmark, mens animerte PowerPoint-presentasjoner av stjerner og galakser flimrer i bakgrunnen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn gråhåret forsamling flokket seg til Gamle Festsal i Universitets Urbygning i Oslo sentrum lørdag 6. desember. Festsalen var trekkfull (2008 tegner på verdensbasis til å bli det kaldeste året siden år 2000), men debatten hadde en viss temperatur.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSvensmark og hans samarbeidspartnere har en teori om at den kosmiske strålingen påvirker mengden partikler som trengs for å danne lave skyer i jordatmosfæren. Høye skyer har en oppvarmende effekt. Lave skyer har en nedkjølende effekt på jordoverflaten.
- Vi har gjennomført eksperimenter med tåkekammer der vi simulerer den kosmiske strålingen, og mener å se en slik mekanisme. Men spørsmålet er om denne mekanismen finnes i den virkelige atmosfæren, sier Svensmark.
- Når solens aktivitet er sterkere skjermer dens magnetfelt bedre for den kosmiske strålingen, sier Svensmark.
Artikkelen fortsetter under annonsenAltså: mer solaktivitet, mindre kosmisk stråling, færre lave skyer og høyere temperatur. Ifølge Svensmarks teori. Men dette er et omstridt syn i den internasjonale klimadebatten, og det er mye man ennå ikke vet både om skydannelse og de kosmiske strålenes innvirkning på den.
- Det er mange som har meninger om min forskning. Derfor er det også godt å komme ut blant folk og forelese, slik at man får se at det dreier seg om ren vitenskap, sier Svensmark til ABC Nyheter etter foredraget.
- Det viktigste for dem som lager politikken må være å ha et best mulig naturvitenskapelig grunnlag for sine beslutninger. Min forskning forteller ikke noe om hvordan samfunnet skal innrette seg, men det er klart at om det blir slått fast at effekten av CO2 på den globale gjennomsnittstemperaturen er mindre enn først antatt må man forholde seg til det, sier Svensmark.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan vil imidlertid ikke avvise at menneskelig aktivitet kan spille en rolle for endringer i jordas gjennomsnittstemperatur.
Cicero-direktør Pål Prestrud stiller seg foreløpig tvilende til strålingsteorien. Foto: Cicero.
- Dette er en hypotese og et interessant faglig innspill det må forskes på. Så er spørsmålet om det er hold i hypotesen. Det som foreligger av dokumentasjon hittil tyder i veldig liten grad på at den er gyldig, sier direktør ved Cicero Senter for klimaforskning, Pål Prestrud, til ABC Nyheter.
- Foreløpig er det ikke bevist at kosmisk stråling påvirker dannelsen av skyer i atmosfæren.
Solvinder påvirker mengden kosmiske stråling som når jorden. Når det er mye solvind er det færre kosmiske stråler.
- Men for at hypotesen skal gjelde må den kosmiske strålingen ha blitt redusert de siste tretti årene. Verken den kosmiske strålingen eller solvinden har endret seg i denne perioden, dermed kan de heller ikke forklare den oppvarmingen vi har sett i samme periode, sier Prestrud.
Han er en av dem som har stilt seg bak FN-panelets klimarapport i den norske debatten.
- Jeg tror det meste av oppvarmingen er menneskeskapt. Klimapanelet har vurdert både naturlige og menneskeskapte faktorer, og konkluderer med at det meste av oppvarmingen de siste årene har vært menneskeskapt, sier Prestrud.
- Hvis du bare legger de naturlige faktorene til grunn skulle man ha sett en nedkjøling, ikke en oppvarming slik vi har hatt de siste 30-40 år. Det er hovedgrunnen til at IPCC konkluderer med at det er svært sannsynlig at hoveddelen av klimaendringene er menneskeskapt.
Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter tror Svensmarks teori kan ha noe for seg. Foto: Norsk Romsenter.
Solforsker Pål Brekke ved Norsk romsenter er mer positivt innstilt til Svensmarks teorier.
- Jeg synes det er en veldig spennende teori. Klimapanelets rapport på 1300 sider har to sider om solens innvirkning på klima. Det er kun én av 130 forfattere som er solfysikere. De nevner denne mekanismen, men tror det er lite sannsynlig at solen virker inn, og dermed tar de det heller ikke inn i sin modell, sier Brekke.
Han trekker også frem at det i tillegg til variasjoner i solaktivitet er flere andre naturlige og menneskeskapte forhold som kan virke inn på klima ved siden av klimagasser, som partikkelutslipp, arealforandring, vulkanutbrudd og værfenomener som El Niño.
- Det har ofte vært et ensidig fokus på klimagassene, sier Brekke.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe siste åtte årene har den globale gjennomsnittstemperaturen vært relativt jevn, og år 2008 ligger an til å bli det kaldeste året siden år 2000.
- Samtidig har CO2-utslippene økt med 25 prosent. Det betyr at det må være noe annet enn CO2 som dominerer klimaet i denne perioden, sier Brekke.
- Tilfeldigvis ser vi også en uvanlig lav solaktivitet akkurat nå, sier solforskeren.
Om Frp vil bruke min argumentasjon og SV vil bruke Prestruds argumentasjon, for å sette det på spissen, er ikke vår jobb som forskere å ta stilling til
- Solen har ikke hatt så lav utstråling på 30 år, dermed kommer det mange flere kosmiske partikler inn til jorda, og dermed dannes det flere lave skyer, i samsvar med teorien til Svensmark. Kanskje kan dette forklare noe av dette kalde året?
Teorier av dette slaget har blitt omfavnet blant annet av den amerikanske olje- og energilobbyen og andre som ikke har interesse av sterke kutt i klimagassutslippene. På samme måte som Svensmark tar Brekke avstand fra å betrakte forskningen politisk.
- Vi er inne på en farlig vei dersom forskere som driver seriøs forskning på tvers av konsensus skulle la være å publisere sine funn av frykt for at resultatene skal brukes politisk, sier han.
- Om Frp vil bruke min argumentasjon og SV vil bruke Prestruds argumentasjon, for å sette det på spissen, er ikke vår jobb som forskere å ta stilling til.
- Om det nå skulle vise seg at CO2 ikke er så dominerende er det likevel et hav av andre gode grunner til å redusere energiforbruk og bilkjøring. Det er uansett viktig å finne renere og mer naturvennlige energikilder.
Prestrud hadde i sommer en liten debatt med solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter i Dagbladet, med utgangspunkt i en dokumentar om emnet kosmisk stråling og global oppvarming. Her kan du lese Prestruds kronikk og Brekkes kronikk.
Denne artikkelen hos BBC kan kanskje bidra til å kaste mer lys, eller stråling, over debatten rundt Svensmarks teori for lesere som ønsker å fordype seg ytterligere: http://news.bbc.co.uk/2/low/science/nature/7092655.stm
