- Bosnia trenger hjelp

BARE PYNT?: En bosnier pynter byen med flagg til nasjonaldagen. Men mange bosniere føler seg ikke hjemme under nasjonens eget flagg. Foto: Reuters/Scanpix.
BARE PYNT?: En bosnier pynter byen med flagg til nasjonaldagen. Men mange bosniere føler seg ikke hjemme under nasjonens eget flagg. Foto: Reuters/Scanpix.

<pBosnia-Hercegovina har langt igjen før de kan styre seg selv, mener landets internasjonale administrator. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SARAJEVO (ABC Nyheter): 13 år etter krigen preges Bosnia-Hercegovina fortsatt av splittelse langs etniske linjer. Nasjonalistiske partier sitter ved makta, og forsøk på reformer går tregt.

Dayton-avtalen, som fikk slutt på krigen i 1995, fungerer som landets grunnlov, og deler makta mellom serbere, kroater og bosnjaker. Landet er delt mellom serbiske Republika Srpska og en bosnisk-kroatisk føderasjon. Sentralmakta er svak.

- Ingen enighet om framtida

Det internasjonale samfunnet er representert gjennom høyrepresentanten (OHR), som nå ledes av Miroslav Lajcak.

Han har makt til å avsette ministre og tvinge gjennom reformer som er nedfelt i Dayton-avtalen. Mye arbeid gjenstår.

- Det er ingen enighet mellom partene om hvordan landet skal se ut. Det er ingen grunnleggende enighet om landets struktur. Før vi har dette på plass, står de mindre reformene i praksis fast, sier kommunikasjonsjef hos OHR, Frane Maroevic, til ABC Nyheter.

Vi treffer han i lokalene til OHR i Sarajevo sentrum. Statsministeren i Montenegro Milan Djukanovic har nettopp besøkt kontoret, og sikkerheten er streng.

Frane Maroevic er kommunikasjonsjef hos Bosnia-Hercegovinas mektige administrator, OHR. Foto: Lars Inge StavelandFrane Maroevic er kommunikasjonsjef hos Bosnia-Hercegovinas mektige administrator, OHR. Foto: Lars Inge Staveland

Vil ha fokus tilbake til Bosnia

OHR prøver nå å få EUs fokus tilbake til Bosnia-Hercegovina, etter at Kosovo har fått mye oppmerksomhet de siste åra.

- Forholdene i Bosnia-Hercegovina er blitt forverret på grunn av at verdens oppmerksomhet ble ledet bort fra de store utfordringene dette landet står overfor, sier Maroevic.

Den fastlåste situasjonen i landet gjør også at folk mister troen på politikerne i landet.

En undersøkelse utført av Balkan-monitor viser at 67 prosent er misfornøyd med de politiske lederne i landet. Det er langt mer enn i nabolandene.

Et eksempel på splittelsen i landet er mangelen på en nasjonal utdanningspolitikk.

Som ABC Nyheter skrev lørdag, får ikke elevene ved ungdomskolen i Stolac gå sammen på skolen. De bosnisk-kroatiske og de bosnjakiske elevene gå på skolen til forskjellige tider.

Les også: Splittet av nasjonalismen.

Den mektige internasjonale representanten i landet Miroslav Lajcak liker ikke segregasjonen på skolen. Som ABC Nyheter skrev lørdag har lederen for elevrådet i Stolac personlig protestert på forholdet overfor Lajcak.

Les også: - Ledelsen holder oss adskilt.

Kan gjøre lite med skolevesenet

Han er imidlertid handlingslammet.

- Utdanning var ikke behandlet i Dayton-avtalen i det hele tatt. Det er tema som er overlatt til nasjonale myndigheter. Resultatet er løsninger som skolen i Stolac, der vi har «to skoler under et tak». Fra EU og det internasjonale samfunnet er det ikke mye vi kan gjøre., sier Maroevic.

De har likevel er klar oppfatning av hva de mener om situasjonen.

- Vi synes det er en dårlig idé. Folk blir separert og de får ikke integreres. Vi mener at barn skal integreres gjennom utdanning og at de skal lære mer om hverandre. Det er tydelig at det ikke er tilfelle, sier Maroevic.

Så lenge ikke Bosnia-Hercegovinas folkevalgte klarer å samarbeide om landets framtid, må nødvendige reformer i praksis tvinges gjennom av OHR.

Det kroatiske flagget vaier ved skolen i Stolac. Her går de bosnjakiske og kroatiske elevene til forskjellige tider.Det kroatiske flagget vaier ved skolen i Stolac. Her går de bosnjakiske og kroatiske elevene til forskjellige tider.

- Ignorerer minoritetene

Blant reformene som er på plass er en felles militærstyrke, etterretning og et felles skattevesen.

Men på lokalt plan er det lite som tyder på at landet går mot integrering.

- Vi ser at i områder der en av partene er i majoritet, behandler de minoritene dårlig. De bryr seg ikke minoritetene. De samme gruppene, når de er i minoritet, roper på mer beskyttelse fra det internasjonale samfunnet, sier Maroevic oppgitt.

De politiske lederne i Republika Srpska har truet med å holde folkeavstemning om uavhengighet.

- Det har forgiftet den politiske situasjonen i hele landet. Det er ikke positivt med tanke på reformer og en framtidig status i EU. Republika Srpska hevder at de selv har rett til å trekke seg ut av staten, selv om det går klart fram av. Det ødelegger forholdene mellom de nasjonale gruppene, men det er ikke realistisk, sier Maroevic.

Personvernpolicy