Håper disse vil dø

Stive ledd og ryggproblemer kan bli løsningen på Australias store hodepine, den giftige monsterpadden landet har kjempet mot siden den ble innført i 1935.

Ifølge australske forskere har flere av nasjonens 200 millioner agapadder begynt med innavl. Det har resultert i gikt og dårlige rygger, som man håper kan være med på å få bukt med det økologiske marerittet.

Det melder nyhetsbyrået Reuters.

Naturtukling

Agapadden (cane toad på engelsk) regnes som et av de mest grufulle eksemplene på hvor galt det kan gå når mennesket tukler med naturen. Padden, som kan bli rundt 40 centimeter lang og veie over ett kilo, ble opprinnelig innført fra Hawaii på trettitallet i et forsøk på å utrydde sukkerrørbillen som var i ferd med å ta knekken på sukkerplantasjene i nordøst-Australia.

Dessverre nøyde ikke den glupske gigantpadden seg med å spise biller. Agapadden har også en forkjærlighet for slanger, firfirsler og fugleunger og har ført til at flere dyrearter står i fare for å bli utryddet fra Australia.

Som om ikke glupsk apetitt var nok, er padden attpåtil giftig, slik at andre dyr som spiser paddebeistet risikerer å dø.

Ettersom padden ikke har noen naturlige fiender i Australias fauna, kunne padden formere seg som kaniner. Resultatet var at paddene spratt opp som paddehatter rundt om i landet.

Paddekrig

Flere forsøk har vært gjort på å få fjernet problemdyret fra Australia. Folk har både blitt oppfordret til å bruke padden som golfball eller putte dem i fryseren for å drepe dem. I 2006 ble sågar hæren satt inn for å bli kvitt paddene. Hæren tapte.

– Agapaddene som sprer seg over Australia er de raskeste amfibiene på jorden. De har utviklet seg fra dvaske dovenpeiser til raske krigeree i løpet av de siste 70 årene, forteller den australske forskeren Rick Shine ved Sydney University til nyhetsbyrået Reuters.

I løpet av en fuktig natt, kan kjempepaddene legge bak seg opptil én kilometer.

– Større og raskere

– Paddene som er i front for invasjonen er i ferd med å bli større og raskere. De har ulik personlighet, forskjellige former og utvikler annerledes fysiologi, hevder Shine.

Utviklingen har favorisert paddene som har lengst ben. Men nå mener altså de australske forskerne at den hurtige utviklingen kan slå tilbake på paddene. Innavl er nemlig populært blant de største og raskeste paddene. Det har fått konsekvenser.

– I Northern Territory ser vi stadig padder med gikt og store, benklumper på ryggraden, forteller Shine.

I dag er det så mange padder i Queensland, Australia at de nærmest regnes som nasjonalikon. Og som YouTube-videoen under viser, har paddene også inspirert både kunstnere og animatører.