- Forventer rettferdighet

FANGELEIR: Dretelj-leiren ble åstedet for grusomme overgrep. Først mot serbere i 1992, og så mot bosniaker i 1993. Foto: Politiet.
FANGELEIR: Dretelj-leiren ble åstedet for grusomme overgrep. Først mot serbere i 1992, og så mot bosniaker i 1993. Foto: Politiet.

<pKrigstrøtte bosniere venter spent på dommen i krigsforbrytersaken i Norge. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag formiddag faller dommen i den første krigsforbrytersaken på norsk jord etter Den andre verdenskrig. En 42 år gammel bosniak, som nå er norsk statsborger, er tiltalt for krigsforbrytelser mot serbere i Hercegovina i 1992.

- Jeg forventer at han vil få det han fortjener av straff, sier Branislav Dukic til ABC Nyheter.

Dukic leder den serbiske foreningen for leirofre i Bosnia-Hercegovina, og er glad for krigsforbrytersaken i Norge.

- Jeg er glad for at Norge tar tak i denne saken. Jeg tror retten og dommerene kan gi ham en rettferdig, og ikke en politisk dom, sier Dukic.

Vekker oppsikt

Rettsaken i Norge vekker spesielt oppsikt blant serbere i Bosnia-Hercegovina. 42-åringen er født i byen Stolac i det sørlige Bosnia-Hercegovnia, og skal ha vært en vakt i den beryktede Dretelj-leiren der sivile serbere ble holdt fanget.

Dukic er blant dem som lenge har hevdet at overgrep mot serbere ikke har blitt tatt alvorlig, verken av Haag eller den bosniske krigsforbryterdomstolen.

Han er også en klar forkjemper for serbiske interesser i rettsprosessen, og er en kontroversiell person i Bosnia.

Norges ambassadør til Bosnia-Hercegovina, Jan Braatu, sier den norske rettssaken har vakt oppsikt.

- Folkekrav

- Både i Republika Srpska og Den bosnisk-kroatiske føderasjonen har det blitt diskutert. Fokus har vært på at saken har serbiske ofre. Det blir sett på som viktig i Republika Srpska. Enkelte bosniaker synes nok det er rart at det er en bosniak som blir tiltalt, sier Braatu.

Forskjellig oppfatning om skyldspørsmålet til tross: Braatu mener det er et «folkekrav» om et rettsoppgjør hos alle sider i konflikten.

Flere personer ABC Nyheter har snakket med de siste dagene, sier de vet om krigsforbrytere som går fri i gatene. Det er også bevist at flere krigsforbrytere sitter på sentrale verv.

- Det hender folk sier:«Jeg ser folk på gatene som jeg vet drepte mine venner. De kan komme og drepe meg også», forteller Braatu.

DELT BY: I denne gata i Stolac bodde mannen som står tiltalt for krigsforbrytelser i Norge. Foto: Lars Inge StavelandDELT BY: I denne gata i Stolac bodde mannen som står tiltalt for krigsforbrytelser i Norge. Foto: Lars Inge Staveland

40.000 sivile drept

FN regner med at rundt 100.000 personer ble drept i krigen. Ifølge Research and documentation center i Sarajevo var nesten 40.000 av disse sivile.

Alle sider hadde ofre, men flest bosniaker var blant de drepte. I juli 1995 ble over 8000 gutter og menn drept i massakren i Srebrenica.

For å kunne straffeforfølge krigsforbrytere er det helt nødvendig at folk tør å innta vitneboksen.

Blant dem som jobber for å støtte ofre som er potensielle sentrale vitner er Centre for civil initiative (CCI). Det er den eneste organisasjonen som jobber på tvers av de etniske skillelinjene, og har kontorer i mange byer i Bosnia-Hercegovina.

- VIKTIG: Dalida Demirovic jobber med å få folk til å vitne mot krigsforbrytere i Bosnia-Hercegovina. Foto: Lars Inge Staveland- VIKTIG: Dalida Demirovic jobber med å få folk til å vitne mot krigsforbrytere i Bosnia-Hercegovina. Foto: Lars Inge Staveland

Vanskelig å finne vitner

De holder seminarer, sender ut brosjyrer og har samtaler med ofre. I Mostar har de satt opp plakater og annonser, der vitner blir anmodet om å ta kontakt.

- Det er mange som ønsker at folk skal bli straffet for de forbrytelsene de har begått. Men folk som for eksempel har sittet i konsentrasjonsleir med tusenvis av andre, spør seg hvorfor akkurat de skal vitne, sier Dalida Demirovic ved CCI i Mostar.

- For at rettsprosessen skal gå, må folk forstå at dette er viktig, sier Demirovic.

Krigsforbrytere i Bosnia-Hercegovina blir dømt i tre forskjellige rettsystemer. Haag-domstolen tar de politiske og militære lederne. En krigsforbryterdomstol er opprettet på statsnivå, og i tillegg er det rettsaker på kommunenivå.

Ingen erstatningsordning

Demirovic sier terskelen for krigsforbrytertiltaler på lokalt plan varierer fra sted til sted.

- Vi har prøvd å foreslå felles regler, men prosessen går tregt, sier hun.

Det finnes blant annet ikke noe felles ordning for utbetaling av erstatning til ofrene, noe som hever terskelen for å vitne ytterligere.

I det sørlige Bosnia-Hercegovina er det særlig mange som vil følge med på hva dommen i den norske krigsforbrytersaken blir.

- Dette er den første dommen som angår denne perioden i Dretelj-leiren. Mange venter på flere saker, sier Demirovic.

Personvernpolicy