Artisten McKenzie
<pIngenting er så mørkt som en kveld i november. I hvert fall når du også befinner deg på villspor og en avtale med en fotballegende er i ferd med å gli ut i sanden. </p
Ettermiddagen er mørk og regnfull, og vi er i utkanten av Manchester. En halveis avtale om å treffe selveste Duncan McKenzie i hans hjem er neste på blokka. Men han tar ikke telefonen, vi vet ikke adressen hans og reiser nå nesten på måfå. Vi vet han bor i Ashton, men ikke hvor. Det er til alt overmål mange steder som har det navnet. Oddsene er altså dårlige. Vi stopper i en øde enveiskjørt gate og bestemmer oss for å prøve å ringe en siste gang før vi drar tilbake til hotellet. Da tar han telefonen. Før produsenten rekker å si noen annet enn hvem vi er utbryter McKenzie: «Is it you in that black car?». Vi har praktisk talt parkert på trappa hans! To minutter senere står han i underbuksa i døråpningen og ønsker oss velkommen med beltet i den ene hånda og buksa i den andre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEr det mulig?
Duncan McKenzie ble handlet til Leeds United fra Nottingham Forest i 1974 av den nytilsatte manageren Brian Clough for rekordsummen £240.000. Etter 13 særdeles suksessrike år hadde Don Revie trukket seg, og Clough var altså mannen som skulle lede skuta videre. Kort oppsummert: Kjøpet av McKenzie var det eneste riktige Clough rakk å gjøre i løpet av de 44 dagene han fikk i sjefsstolen. Det meste gikk ellers galt, og at han i det hele tatt fikk jobben er noe fans den dag i dag undres over. Han var før ansettelsen kjent for å forakte alt Leeds United sto for og uttalte en av de første dagene på jobben at «at hvis Eddie Gray var en hest ville han ha vært skutt for lenge siden». Så pekte han på det velfylte premieskapet og sa at alt var vunnet på grunn av juks…
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen McKenzie fikk to gode år i den hvite Leeds- trøya. I tillegg til å bli en favoritt hos fansen og score endel flotte mål, ble han også kjent for sin vanvittige spenst og ufattelige kastearm. En gang hoppet han over en Mini Morris foran et fullsatt stadion. Det sies også at han lett kastet en golfball over hele banen. Det er slik man blir udødelig!
Artikkelen fortsetter under annonsenDuncan McKenzie spilte seinere for Anderlecht, Everton, Chelsea og Blackburn. Hans ettermæle forteller om en uforutsigbar spiller med store individuelle ferdigheter og som på sitt beste virkelig var av de beste. Han var imidlertid svært ustabil og hadde litt for ofte dager da han var helt ordinær.
I dag er han en av de mest etterspurte «After dinner speakers» på øya, viden kjent for sin evne til å fortelle røverhistorier og til å fremkalle latterbrøl overalt hvor han drar.
Etter en kveld med han så skjønner vi hvorfor....