- Vi klarer ikke å styre oss selv

<strong>Island greier det ikke. </strong>- Det er bedre å få EU til å styre oss, mener den islandske ja-mannen Albert Einarsson. Foto: Thomas Vermes
Island greier det ikke. - Det er bedre å få EU til å styre oss, mener den islandske ja-mannen Albert Einarsson. Foto: Thomas Vermes

<p- Mange har kommet til at det faktisk ikke har gått så bra å styre Island på egen hånd. Det sier islandsk ja-mann til Europabevegelsen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er like godt å få EU til å forvalte for oss. For det klarer vi ikke selv!

Det sier den islandske EU-tilhengeren Albert Einarsson.

På et møte i Europabevegelsen i Oslo torsdag kveld oppsummerte Einarsson at det islandske selvstyret har kjørt både fiskerier, finanssektoren og hele landet på dunken.

- Går ikke bra på egenhånd

- Har dere islendinger rett og slett kommet til at dere ikke har klarer å styre landet deres selv?

- Mange har kommet til at det faktisk ikke har gått så bra å styre Island på egen hånd. De trekker slutningen at det kanskje er like godt å få andre til å håndtere dette her. Og få utenlandske eksperter inn. For man stoler ikke på hverandre. Vi er så få, at man lett blir inhabile, sier Einarsson til ABC Nyheter.

Einarsson er bosatt i Norge og driver et nettsted om Island, islandsk språk og islandsk EU-debatt.

- Nesten alle vil til EU

- På Island spør ikke folk om man skal melde seg inn i EU, men hvordan man skal få gjort det, sier Einarsson.

Elendigheten i vårt naboland i vest har ført til at stadig flere i meningsmålinger har ønsket å sende en EU-søknad og se hvilke betingelser islendingene vil få. Selv om ja-siden nylig falt med 10 prosentpoeng, er flertallet stort.

Einarsson beskriver EU-motstanderne som liberalister som ikke vil ha noen styring. Til disse lister han opp sentralbanksjefen.

- De som er mot medlemskap, snakker om suverenitet og at islendingene skal forvalte fiskeriressursene. Fiskerederine er imot, resten er for EU, hevder Einarsson.

- Dårlig islandsk fiskeripolitikk

Men islendingen mener egen styring over fiskeripolitikken ikke har vært noen suksess.

- Antall årsverk i fiskeriindustrien har gått fra 8000 i 1991, til 2900 i 2007. Rederiene fikk lån på fiskekvotene, så kunne de begynne å selge kvoter. Ressursgrunnlaget ble finanskapital. I dag er fiskeriene veldig gjeldstynget, oppsummerer Einarsson.

Dersom nei-partiene snur på nyåret og det blir flertall for å forhandle fram en medlemskapsavtale, skjer det idet Island er bankerott. Det er ikke noe godt forhandlingsutgangspunkt for Islands viktigste ressurs, fiskeriene, bemerket professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary:

- Beggars can’t be choosers, sier Matlary.

(Tiggere har ikke noe valg).

- Kommer man som et konkursbo, kan man ikke forlange mye på fiskerisiden, sier hun.

Mens Europabevelsen inviterte Einarsson, hadde Nei til EU den islandske EU-motstanderen Ragnar Arnalds som gjest på sitt landsmøte. Han hadde et annet budskap fra Sagaøya.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus