Biskopsønnen Bjarte Baasland burde repetere bud nr. 4. Foto: Scanpix.
Baasland innrømmer grovt bedrageri
<pBjarte Baasland erkjenner skyld for grovt bedrageri av 26,6 millioner kroner og tar en tilståelsesdom, opplyser hans advokat Hege Birkeland Ersdal.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Baasland-saken
• 19. august: Nyheten om at biskop Ernst Baasland og hans kone Bodhild er begjært konkurs. Opplysningene gikk ut på at paret hadde tatt opp store lån for å hjelpe sønnen Bjarte, som hadde havnet i pengeknipe.
• 4. september: Politiet ber Bjarte Baasland om å returnere til Norge og melde seg for politiet.
• 11. september: Biskopen og hans kone erklæres konkurs i Stavanger tingrett fordi de har garantert for 16,5 millioner kroner, fordelt på lån både hos private og i banker. Samme dag tar biskopen permisjon ut måneden. Permisjonen er senere forlenget med tre måneder.
• 11. september: Politiet etterlyser Bjarte Baasland internasjonalt.
• 13. september: Kreditorer krever over 40 millioner kroner av Bodhild Baasland.
* 14. september: Bjarte Baasland melder seg for politiet i Oslo. Han er siktet for grovt bedrageri, men slipper varetekt.
• 17. september: Det blir kjent at Bjarte Baasland skal ha brukt totalt 60 millioner kroner på pengespill på internett. I hovedsak har han spilt bort alle de lånte pengene på nettstedene centrebet.com og bet365.com.
• 25. november: Ernst Baaslands anke over konkursslutningen blir avvist av Gulating lagmannsrett.
• 26. november: Bjarte Baasland erkjenner skyld for grovt bedrageri av 26,6 millioner kroner og tar en tilståelsesdom.
(©NTB)
I en pressemelding fra Bjarte Baasland selv går det fram at han også helt frikjenner faren, biskop Ernst Baasland, i forbindelse med låneopptakene.
– Han sier at hans far ikke har noe med dette å gjøre, og han erkjenner at han har villedet sin mor, men bare henne. Han hadde ikke engang noe særlig kontakt med faren i den perioden dette har pågått. Etter hans oppfatning har ikke faren hatt noen forutsetning for å vite om de omfattende låneopptakene, sier Hege Birkedal Ersland til NTB.
Søksmål
Bjarte Baasland vil framover forsøke å kompensere for tapene han har påført andre ved å gå til søksmål mot de spilleselskapene som han tapte pengene hos. Baasland mener de må tillegges et betydelig ansvar. Også det at pengene er blitt brukt til spilling må få betydning for straffeutmålingen, hevder advokaten.
De 26,6 millionene Bjarte Baasland erkjenner skyld for, tilsvarer innholdet i dagens siktelse som har grunnlag i en anmeldelse fra Selvaag-arvingen Cecilie Nustad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Godt opplyst
Om hvorfor Bjarte Baasland har valgt å ta tilståelsesdom sier hans forsvarer:
– Han har gjennom flere avhør siden han kom tilbake til Norge i september forklart seg om de faktiske forholdene rundt siktelsen. Nå er saken så godt opplyst som det lar seg gjøre basert på hans forklaring, og det er da naturlig at han tar stilling til behandling videre. Det han nå konkluderer med er at han ønsker å tilstå og legge dette bak seg.
Advokaten mener det er flere momenter som må få betydning for straffeutmålingen.
– Spilleselskapenes rolle er sentral. Også det faktum at pengene er brukt til internettspilling må få betydning, sier Birkedal Ersland.
Bjarte Baasland skal ha brukt totalt 60 millioner kroner på pengespill på internett, men siktelsen omfatter kun 26,6 millioner kroner.
Om det kan bli aktuelt å utvide siktelsen, vil ikke advokaten gi noen kommentar til.
– Vi forholder oss til den siktelsen som foreligger, og den er på 26,6 millioner kroner, sier Birkedal Ersland. (©NTB)
