Gledestårene rant

Ressurser: Grønlenderne manøvrerer i arkitsk farvann for å overta eierskapet til naturressursene. Landsstyreformann Hans Enoksen (innfelt) gråt av glede. Foto: Colourbox
Ressurser: Grønlenderne manøvrerer i arkitsk farvann for å overta eierskapet til naturressursene. Landsstyreformann Hans Enoksen (innfelt) gråt av glede. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Tårene rant ned kinnene mine. Grønlands landsstyreformann Hans Enoksen er dypt rørt etter at 75 prosent av befolkningen stemte ja til omfattende selvstyre.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
GRØNLAND

Grønlands grønlandske navn er Kalaallit Nunaat, grønlendernes land. Grønland tilhører Danmark, men har et visst selvstyre under det folkevalgte Hjemmestyret.


Grønland er verdens største øy og tilhører det nordamerikanske kontinent.

Av Grønlands 2.175.600 km2 er 1.833.900 km2 eller 85 prosent dekket av innlandsis. Størrelsen tilsvarer flateinnholdet til Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania og Storbritannia til sammen.

Det isfrie område tilsvarer Norge og halve Danmark.


Klimaet er arktisk


Hele 75,5 prosent av befolkningen sa ja til at Grønland skal styre seg selv på mange nye områder, inkludert forvaltning av og eierskap til mulige olje-, gull- og andre mineralressurser.

Det ble klart ved midnattstider natt til onsdag, etter en folkeavstemning tirsdag der 71 prosent av de stemmeberettigede deltok.

Historisk dag med tårer

- Jeg er dypt rørt fordi vi på like fot med andre folkeslag vil bli anerkjent som et folk. Våre forfedre er i mine innerste tanker på denne historiske dagen, hvor det grønlandske folket har sagt ja til selvstyre. Deres ukuelige ånd beveger meg så dypt, at gledens tårer renner ned mine kinn, sa landsstyreformann Hans Enoksen da resultatet ble offentliggjort.

Avstemningsgrunnlaget var avtalt med danske myndigheter, og innebærer ikke full selvstendighet.

- Et ja til et selvstyre viser at samhold gjør målet større, fordi kravet om frihet ikke kan undertrykkes, sier imidlertid Enoksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kappløpet om Arktis-ressurser

EU har som meldt i ABC Nyheter kastet sine øyne på ressursrikdommen i Arktis. Ved siden av Norge og stormakter som USA; Russland og Canada har Grønland folkerettslige krav på utnyttelsen av mulige olje-, gull- og andre ressurser. I og med opplegget for folkeavstemningen, har Danmark sagt ja til at grønlenderne kan få råderetten til disse mulige gigantverdiene.

Råstoffer, politi- og påtalemyndighet, rettvesen, kriminalomsorg, person-, familie- og arverett, selskapsrett og flere andre områder ligger i pakka befolkningen ble spurt om de vil ha selvstyre på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Danskene fortsetter statsstøtte

Den danske staten vil fortsatt opprettholde 3,2 milliarder danske kroner i årlig støtte til Grønland. Beløpet skal justeres med pris- og lønnstigningen. De nye politikkområdene Grønland overtar framover, må de selv finansiere.

Inntektene fra utvinning av råstoffer, skal tilfalle Grønlands Selvstyre. Men dette punktet forbeholder danskene seg muligheten til å reforhandle i framtida. Fram til da skal Danmarks tilskudd til Grønland reduseres med halvparten av inntektene fra råstoff-utvinning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olje og gull

Hjemmestyrets repræsentant i Danmark, representasjonssjef Tove Søvndahl Pedersen, karakteriserer folkeavstemningen som en utrolig historisk hendelse.

- I den loven vi har sagt ja til, og som på et tidspunkt skal vedtas av det danske Folketing, står det blant annet at vi kan få full råderett over olje og mineraler. Det er funnet mineraler, som molybden. Vi har gullgruve. Innen ti år kan vi ha ti gruver i gang med ulike mineraler, sier hun til ABC Nyheter.

- Men noen gruveselskaper flytter?

- Ja en enkelt bedrift som har utvunnet gull. De mangler finansiering til videre drift, åpenbart knyttet til finanskrisen, svarer Søvndahl Pedersen.

Sosiale kriser

Statistikk viser imidlertid at Grønland har enorme sosiale problemer med rus, selvmord og overgrep. Det skinner også i gjennom i debatten om selvstendighets-folkeavstemningen på nettsida til avisa Sermitsiaq.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også artikkelen En grønlandsk tragedie

-Hvordan skal Grønland takle dette på egen hånd?

- Det er klart at den danske statsstøtten på 3,2 milliarder kroner fortsetter. Vi har ansvar for at de svakeste borgere i Grønland får omsorg. Vi har også et stigende antall eldre vi selvfølgelig skal ta vare på. Og en av de viktigste strategier for vår utvikling, er å utvikle utdanningssystemet. Ikke bare universitetsutdannelse, men også fagutdannelse, svarer representasjonssjefen.