- Alle må behandles uansett

MÅ BEHANDLES: Alle svulster som oppdages ved mammografi må behandles, noe annet ville være uetisk og på grensen til kriminelt, mener leder for Mammografiprogrammet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
MÅ BEHANDLES: Alle svulster som oppdages ved mammografi må behandles, noe annet ville være uetisk og på grensen til kriminelt, mener leder for Mammografiprogrammet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

<pLeder for Mammografiprogrammet er skeptisk til at brystkreft kan forsvinne av seg selv. Dessuten må alle svulster som oppdages behandles uansett, sier Berit Damtjernhaug.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om saken

En ny norsk studie viser at mammografi- screening fører til overdiagnostisering av brystkreft.

Ifølge forskerne fører overdiagnostiseringen til at mange friske kvinner får potensielt livsfarlig kreftbehandling.

De mener at forklaringen på dette er at mange av svulstene som oppdages ved mammografi, ville forsvunnet av seg selv om de ikke ble oppdaget og behandlet.

Det er tidsskriftet Archive of Internal Medicine som publiserer studien, som er skrevet av Per-Henrik Zahl, Jan Mæhlen og H. Gilbert Welch.

Les hele studien her.

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Undersøkelsen kan benyttes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merkbar for kvinnen selv.

Screening er systematiske undersøkelser for en bestemt sykdom i en befolkningsgruppe.

Gjennom mammografiscreening inviteres kvinner regelmessig til røntgenundersøkelse av brystene.

Det såkalte Mammografi- programmet er det er det offentlige tilbudet til kvinner i alderen 50-69 år om mammografi annethvert år. Målsettingen for programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant kvinnene som inviteres.

Den offentlige mammografiscreeningen i Norge startet i 1995/96 som et prøveprosjekt i fire fylker: Rogaland, Oslo, Hordaland og Akershus. Prøveprosjektet hadde en tidsramme på fire år.

Stortinget vedtok i 1998 at prosjektet skulle utvides til et landsdekkende program så snart personellsituasjonen tillot det. Det siste fylket startet mammografiscreening i februar 2004, og ved utgangen av 2005 hadde alle kvinner i alderen 50-69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.

Kilde: Kreftregisteret

I går skrev ABC Nyheter om en norsk studie som har vekket internasjonal oppsikt, fordi den konkluderer med at brystkreftsvulster kan forsvinne av seg selv og gjør det i mange tilfeller.

Dermed fører mammografiscreening til overdiagnostisering av brystkreft og til at kvinner som normalt ikke hadde fått symptomer, går gjennom kreftbehandling, mener seniorstatistiker ved Folkehelseinstituttet, Per-Henrik Zahl.

I Norge tilbys kvinner i alderen 50-69 år mammografi annethvert år, i det såkalte Mammografiprogrammet som ble startet opp som et prøveprosjekt i 1995/96, og ble landsdekkende i 2005.

Overlege Berit Damtjernhaug, som er leder for Mammografiprogrammet, er skeptisk til forskernes påstand om at brystkreft kan forsvinne av seg selv:

- Vi avfeier ikke studien totalt. Det er en klar økt incidens (antall nye tilfeller, red.anm.).

- Det vi stiller spørsmålstegn ved er forklaringen til den økte incidensen, og vi mener de alternative årsakene ikke er sett i sammenheng.

- Det er så vidt meg bekjent ingen som har kunnet vise at en etablert brystkreftsvulst kan forsvinne av seg selv, sier hun til ABC Nyheter.

Tror hormoneffekten er større

Det er i dag ingen tester eller prøver som kan skille ut de svulstene som eventuelt ikke vil vokse seg store og være potensielt dødelige for kvinnen. Mammografi-sjefen stiller seg også skeptisk til resultatene i studien, som viser at det var 22 prosent flere krefttilfeller i en gruppe kvinner som fulgte mammografiscreeningprogrammet i seks år, sammenlignet med en gruppe der kvinnene kun ble undersøkt på slutten av en seksårsperiode.

- Vi tror at det ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til hormonbruk, til lav screeningsensitivitet og til tidstrender i brystkreftforekomst, og hvordan disse faktorene virker sammen.

Forskerne hevder selv å ha tatt høyde for hormonbruk i sine analyser, men ifølge Damtjernhaug er dette ikke gjort på riktig måte:

- Sensitivitetsanalysene med tanke på hormonbruk har tatt utgangspunkt i amerikanske forhold, hvor det er brukt andre typer hormoner enn de som brukes i Norge.

- Vi tror hormoneffekten er større enn beskrevet i artikkelen, sier hun.

Les også: - Brystkreft kan forsvinne av seg selv

- Dør ikke av stråleskader

Seniorstatistiker Per-Henrik Zahl henviste også til studier som viser at ti prosent av dem som blir behandlet med stråling, dør av stråleskader. Heller ikke dette medfører riktighet, ifølge Damtjernhaug:

- Moderne stråleterapi, som har vært i bruk siden slutten av 80-tallet, og er den typen strålebehandling som blir gitt til screeningoppdagede brystkrefttilfeller, har så langt ikke gitt noen økning av i dødelighet på grunn av stråleskader.

- Hvis man går tilbake til tidlig 70-tall, var strålebehandlingen annerledes. Man så da en tydelig dødelighetsreduksjon av brystkreft på grunn av strålebehandling, men som dels ble oppveid av økt dødelighet, på grunn av hjerte-/kar-komplikasjoner knyttet til strålebehandlingen.

- På grensen til kriminelt ikke å behandle

Men dersom det viser seg at man behandler kvinner som ikke trenger det, enten det gjelder fjerning av bryster, strålebehandling eller begge deler, er du enig i at det er uheldig?

- Selvfølgelig er det det, sier Damtjernhaug, men legger til at det uansett vil være uetisk og på grensen til kriminelt ikke å behandle kvinner som har fått påvist svulster i brystene.

- De kvinnene som behandles for brystkreft som er oppdaget i screening, har fått påvist røntgenologiske forandringer som gir mistanke om kreft, og i tillegg er det påvist kreftceller ved mikroskopiundersøkelse av forandringen. Hvem ville si at disse kvinnene ikke trenger behandling?

- Det er i dag ingen tester eller prøver som kan skille ut de svulstene som eventuelt ikke vil vokse seg store og være potensielt dødelige for kvinnen. Derfor må alle behandles, sier lederen for Mammografiprogrammet til ABC Nyheter.

Personvernpolicy