Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I 1936 startet byggingen av det store hotellkomplekset Prora på øya Rügen. Planen var at det enorme prosjektet skulle huse 20.000 tyske turister som ledd i Hitlers program om å holde tyskerne sunne.
Åtte identiske seks-etasjes hotellblokker på tilsammen 4,5 kilometer ble bygget. Men de rakk aldri å bli tatt i bruk av offentligheten, før krigen satte stopp for den voldsomme utbyggingen i 1943.
Nå planlegger en gruppe investorer å restaurere og åpne hotellene på stranden, melder det britiske nettstedet Telegraph.co.uk. Fire av blokkene skal ha blitt kjøpt opp av private investorer samt lokale myndigheter i Rügen.
Ordfører Horst Schaumann i byen Binz hevder overfor Deutsche Welle at de regner med å starte opp utbyggingsprosjektet i løpet av første halvdel av 2009. 14,5 millioner euro skal brukes av myndighetene til å gjøre om en av blokkene til et vandrerhjem med rom til 500 mennesker innen 2011.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det enorme hotellkomplekset sett fra sjøsiden. Foto: Wikipedia.
En gruppe investorer planlegger å bruke 80 millioner euro, omlag 715 millioner kroner, på de to andre blokkene som skal gjøres om til hoteller med basseng og 150 private leiligheter.
Den fjerde blokken skal inneholde sportsfasiliteter for unge, underholdningssenter samt hotell til en pris av 50 millioner euro. Dersom alt går etter planen, vil de fire blokkene til slutt kunne romme 3000 turister av gangen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDebatten om hva nazistenes gamle turiststed skal brukes til har pågått i mange år. Planene om å gjenåpne anlegget har eksistert lenge og vært gjenstand for mye kontrovers. Motstanderne av prosjektet mener at myndighetene fraskriver seg ansvar ved å overlate det historiske anlegget til private investorer.
Jürgen Rostock, leder i organisasjonen New Culture som vurderer etiske spørsmål i forbindelse med bruk av historiske monumenter, kaller prosjektet skandaløst. Han mener det vil være galt å skape underholdning på et historisk sted som dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Prora representerer en falsk sosialpolitikk hvor nazistene hadde til hensikt å indoktrinere massene. Å skape underholdning her er nettopp det «Styrke gjennom glede» prosjektet ønsket, forteller Rostock.
På det meste deltok 9000 arbeidere i byggingen av Prora, og resultatet har blitt et tydelig eksempel på det som kan kalles dikatorisk kraftarkitektur. Ifølge de opprinnelige planene skulle alle de 8000 rommene i Prora få utsikt over sjøen og kun utstyres med to senger, et skap, en liten sofa og en håndvask. Fellesbad og toaletter skulle ifølge Wikipedia finnes på gangen. Det ble lagt vekt på at ting skulle være komfortabelt, men ikke luksuriøst.
Rekonstruksjon av ett av rommene i Prora, slik det var planlagt at alle de 8000 rommene skulle fortone seg. Foto: Wikipedia.
Aktiviteter i fellesskap var også noe som ble flagget høyt, og et stort festområde og store badeanlegg var planlagt i nazistenes feriekoloni. I fellesområdene skulle propaganda drysse over de ferierende gjestene. Den manglende muligheten til privatliv for gjestene var et viktig redskap for naziregimets indoktrinering og ensretting.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter andre verdenskrig forsøkte sovjetiske styrker å ødelegge det enorme hotellkomplekset på Rügen. De lyktes bare å rive en liten del av den massive bygningen, og det meste står der fremdeles.
I DDR-tiden ble anleggene benyttet av både russiske militære og den østtyske hæren.
I dag er området offentlig, men den solide bygningsmassen står for forfall, og det meste fungerer mest som tomme skall. Unntaket er de midterste delene av bygget. Her ligger flere museer som tar for seg nazistenes «styrke gjennom glede-prosjekt» i tillegg til å gi interessante innblikk ulike deler av det sivile og militære livet i DDR.
Panorama av Prora. Klikk på bildet for større versjon. Kilde: Wikipedia.
