Anna Ternheim: «Leaving On A Mayday» (Ternheim/Universal)

Melankoli i harmoni

Svenske Anna Ternheim lykkes også i sitt tredje forsøk. Foto: Monika Manowska (Universal Music Group)
Svenske Anna Ternheim lykkes også i sitt tredje forsøk. Foto: Monika Manowska (Universal Music Group)

<pAnna Ternheim gjør nesten ingen feil på sin tredje langspiller.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Anna Ternheim kom seilende inn fra sidelinjen med sitt utsøkte debutalbum «Somebody Outside» i 2004 markerte hun seg umiddelbart som et spennende navn på den svenske pophimmelen.

«Leaving On A Mayday»«Leaving On A Mayday»

Oppfølgeren «Separation Road» fra 2006 fikk noe ufortjent ikke like stor oppmerksomhet, i hvert fall ikke her i landet. Med nye «Leaving On A Mayday» i bagasjen, har kanskje ikke 30-åringen så mye å bevise lenger, men hun innfrir i hvert fall atter en gang.

Godt grep

Anna Ternheim gjør mer av det hun kan best på sin nye plate. «Leaving On A Mayday» åpner lett og ledig med den duggfriske poplåten «What Have I Done». Her viser Ternheim at hun fremdeles har et godt grep om popfaget, og synger overbevisende, akkompagnert av bass, perkusjon og strykere langt frem i lydbildet.

Stemmen er like myk og overbevisende som på hennes to foregående utgivelser, og er kanskje Ternheims aller mest fremtredende signatur. For fra hun åpner munnen i første strofe på åpningssporet, til hun avrunder det hele med «Black Sunday Afternoon» ti låter senere, er det aldri tvil om hvem som står bak mikrofonen.

Anna Ternheim har en sjelden fengslende stemme, noe hun har klart å tilpasse til sine myke, dog noe mørke og tidvis melankolske popmelodier med kløkt og detaljrikdom. Ikke minst kommer dette tydelig frem i balladen «Summer Rain», hvor hun støttes opp av kassegitar og nydelig korsang, men også i den nakne «Off The Road», som kunne passet like godt inn på Ane Bruns siste studioplate «Changing Of The Seasons».

Arrangementene på «Leaving On A Mayday» har fått mye drahjelp av veltilpassede strykere, men plata har også fått en varm og kledelig dybde takket være Björn Yttling jobb fra produsentstolen.

Prisvinner

Det er fullt forståelig at Anna Ternheim har blitt mottatt som en stjerne hjemme i Sverige, hvor hun har kunnet pynte peishyllen med hele tre Grammiser (den svenske varianten av Spellemannprisen). Hun fikk velfortjen pris som årets nykommer for debuten «Somebody Outside» i 2005, mens hun høstet ytterligere to priser for oppfølgeren to år senere; for årets kvinnelige artist og årets tekstforfatter.

Anna Ternheim er med andre ord ingen ubetydelig aktør hos nabofolket, en posisjon hun med dette albumet vil kunne styrke betydelig med litt drahjelp fra norsk radio også her på berget. Hun hadde i det minste fortjent det.

Om ikke alle låtene er like fengende ved første ørekast, så finnes det likevel flere av dem her som har potensial som kommende radiohits. Det nevnte åpningssporet er utvilsomt en av disse, «Losing You» er en annen.

Konkludert er «Leaving On A Mayday» enda en solid utgivelse signert Anna Ternheim. Ni av ti låter har hun skrevet selv, mens den siste er kreditert produsent Yttling.

Anbefales!

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Personvernpolicy