Advarer mot å la EU få makt i Arktis

GRØNLAND: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på vei opp leideren til Sergei Lavrov (Russland) og Per Stig Møller (Danmark) under et utenriksministermøte på Grønland i mai i år. Arkivfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX
GRØNLAND: Utenriksminister Jonas Gahr Støre på vei opp leideren til Sergei Lavrov (Russland) og Per Stig Møller (Danmark) under et utenriksministermøte på Grønland i mai i år. Arkivfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

<p- EUs nye politikk for Arktis innebærer et nytt forsøk på å få innflytelse uten å være kyststat. Det sier Noriss-direktør Jon Bingen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU tar nå første skritt i å lage sin egen politikk for Arktis. Det skjedde i form av et politikk-dokument lagt fram av EU-kommisjonen sist torsdag. Det kan få betydning for norske interesser at vår store nabo vil engasjere seg sterkere i nordpolområdet.

Selv om kommisjonen vedgår at EU ikke har kystlinje i Arktis, varsles det at de er så tett på Arktis, at de vil ha et ord med i laget. Det går fram av meddelelsen «Den europeiske union og den arktiske region».

Duket for diskusjoner

Den norske delegasjonen i Brussel melder at EU med dette vil vise at de har ambisjoner om å bli en viktigere aktør enn de hittil har vært i internasjonale prosesser og i samarbeidsorgan av relevans for Arktis. Adgangen til ressurser og mulig åpning av nye skipsfartsruter nå som isen ser ut til å smelte, er blant årsakene til at EU har vedtatt å utrede sine strategiske interesser i Arktis.

Dermed er det duket for aktuelle diskusjoner for utenriksminister Jonas Gahr Støre som i dag tirsdag arrangerer et Nasjonalt Europaforum i Tromsø med EU og nordområdene som tema.

Nei til ny traktat

Ett kjernepunkt i dragkampen om forvaltningen av ressurser og miljø i Arktis, er hva slags internasjonale avtaler som skal regulere dette. EU-parlamentet foreslo i oktober å gå inn for en egen Arktis-traktat. De fem l med kystlinje til polområdet, Norge, Canada, Grønland, Russland og USA har avvist det. Støre og de andre landene har stått fast på at Arktis er, og bør forbli, regulert under FNs havrettstraktat.

Bør EU ha en rolle i arktiske spørsmål? Det ble diskutert under en debatt i Brussel tidligere denne måneden. Der deltok blant annet den norske EU-ambassadøren Oda Sletnes.

- EU-imperialisme i Arktis

Her gikk Grønlands representant Lars Vesterbirk langt i å beskylde EU for imperialisme i sin Arktis-politikk, melder den norske EU-delegasjonen.

– EU kvalifiserer ikke til tilstedeværelse i Arktis. Dere driver trakassering av folket som bor der. Det er imperialisme, sa Vesterbirk og henviste spesielt til Kommisjonens forslag om forbud mot handel med selprodukter.

– Skulle vi fortelle dere at dere ikke får lov til å spise kylling? spurte Grønlands mann, uten å forvente noe svar.

Grønland tilhører Danmark, men har fått trekke seg ut av EU.

Omkamp om hav-makt

Her hjemme slår direktør Jon Bingen ved Norsk Institutt for Strategiske Studier, Noriss, fast at at FNs havrettstraktat gir alle rettigheter i Polhavet til kyststatene.

- Med sin meddelelse om Arktis reiser EU på ny prinsipper som ble diskutert og forkastet da Havrettskonvensjonen ble etablert. EU er en stor allianse av kontinentalstater uten kyst. Nå vil de igjen at stater uten kystlinje skal ha rettigheter der, sier Bingen.

Han regner med at EU vil prøve å fremme sine interesser gjennom FN.

- Men EU vil ikke bli en tung aktør i polhavsdilomatiet! postulerer Noriss-direktøren.


- Det som blir interessant, er å se hva den nye amerikanske administrasjonen gjør. De har sagt at de vil ratifisere Havrettstraktaten, sier Bingen.

- Vær snill og høflig

- Hva bør Norge og Støre gjøre i forhold til EUs økende interesse for Arktis?

- Være snill og høflig. De egentlige beslutningstakerne vil være Russland, USA og Canada. I kraft av størrelse, ressurser og aktivitet, svarer Bingen.