The Killers: «Day & Age» (Island/Universal)

Kokosmelk-pop

Når sant skal sies er «Day & Age», akkurat som P3, litt dum og deilig.
Når sant skal sies er «Day & Age», akkurat som P3, litt dum og deilig.

<pThe Killers' tredje plate er som skapt for P3.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

The Killers lager så veldreid musikk at selv paven må snu seg. Men tidvis blir det litt for mye silikon og aldeles for lite ekte vare.

Men bevares, «Day & Age» er flott å høre på.

Det åpner frekt og freidig med «Losing Touch», som takket være melodien og de frenetiske blåserne sender tankene til gamle og ærverdige Roxy Music. Men derfra og ut handler det meste om 80-tallet. Det utskjelte tiåret svever over produksjonen som en satellitt utstyrt med hockeysveis. Man blir liksom sittende å vente på at Limahl skal lande på sitt magiske (not) teppe. På «Joy Ride» stiger gutta i Village People ned fra himmelstigen.

Og da blir jeg ganske matt.

«Day & Age»«Day & Age»

Lydbildet på «Day & Age» er ekstremt kompakt og energisk. For ikke å snakke om elektronisk. Sikringskapet gløder og alle danser. David Bowie, Pet Shop Boys, Elton John, Meat Loaf og gutta i Queen svinger seg i valsen samtidig som Jane Fonda vrikker ræva av seg.

Og alle drikker Pinaculada med sugerør.

Bruce Springsteen, som fikk utfolde seg fritt på The Killers' forrige album, «Sam's Town», er derimot helt ute av dansen.

Hadde jeg hørt «Day & Age» da jeg vokste opp på 80-tallet, hadde jeg gitt den et realt spark bak. Nå lener jeg meg derimot tilbake og tar det for hva det er. Stilsikker pop skreddersydd for radio utført med smartness og en mild form for kynisme. Jeg kan til og med tillate meg å sette pris på låter som foran nevnte «Losing Touch», «Spaceman», «A Dustland Fairytale», «I Can't Stay» og «Neon Tiger». Av og til tar jeg meg selv i å nynne voldsomt, andre ganger kjenner jeg at kokosmelksmaken i munnen blir i overkant drøy.

Mest fornøyd er nok Håkon Moslet. Den tidvis motstandsløse musikken som velter mot deg på «Day & Age» er som skapt for den strømlinjeformede ungdomskanalen P3. For når sant skal sies er «Day & Age», akkurat som P3, litt dum og deilig. Noe som er helt greit, så lenge jeg kan lage min egen silikonfrie playliste.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Retrohue her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Personvernpolicy