Engabreen, en utløper fra Svartisen i Meløy i Nordland, har gått tilbake 29 meter det siste året, og 247 meter tilbake siden 1999. Foto: NVE.
Isbreer har vokst mens brearmene minker
<pIsbreer som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen har vokst de siste to årene, samtidig som flere av brearmene til disse breene er blitt betydelig mindre.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Senioringeniør Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser dette til NTB i en kommentar til meldingen om at brefronten på 22 av 32 undersøkte isbreer i Norge har trukket seg tilbake det siste året.
– Dersom pålagringen av snø på breene fortsetter, kan tilbaketrekkingen stanse eller brefrontene igjen rykke fram, sier Elvehøy.
Han opplyser at NVE ennå er ikke ferdig med beregningene som vil fortelle hvor mye breer som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen har lagt på seg de to siste årene. Men det er klart at denne utviklingen ikke gjelder breene i Jotunheimen, og i Nord-Norge ikke andre breer enn Svartisen.
Brefrontmålinger
NVEs brefrontmålinger viser at tilbakegangen til brefrontene er mindre i 2008 enn i 2007. Mens mange breer på Vestlandet og i Nordland hadde markerte framstøt på 1990-tallet, har tendensen vært til dels rask tilbakegang etter 2000, skriver NVE i en artikkel på etatens nettsted.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBlant de 32 brearmene som omfattes av målingene, er de bare fire som rykket fram fra 2007 til 2008. Men her er det enten tale om meget små økninger, eller økninger som ikke anses som reelle. Det første er tilfelle med Buerbreen i Odda og Styggedalsbreen i Vest-Jotunheimen, der økningen på noen få meter forklares med tilpasning etter stor tilbakegang i 2007.
For Store Suphellebreen og Bøyabreen – begge i Fjærland i Sogn – anses ikke økningen for å være reell, fordi målingene gjelder rasmasser fra breene. Bretungene på disse to breene har ikke rykket fram.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVarierende bilde
NVE har også offentliggjort et diagram over utviklingen for åtte brearmer i perioden fra 1982 til 2008. Diagrammet viser et varierende bilde.
Brefronten til Nigardsbreen – en arm av Jostedalsbreen – er nesten 200 meter lenger fram i terrenget i 2008 enn i 1982, men har trukket seg noe tilbake siden 2002-2003. Nigardsbreen er den eneste av de åtte brearmene som er større i 2008 enn i 1982.
Artikkelen fortsetter under annonsenStegholtbreen – en annen arm av Jostedalsbreen – har i den samme perioden minket med bortimot 200 meter.
Hellstugubreen i Jotunheimen har i hele denne perioden minket år for år, og var i 2008 mer enn 200 meter mindre enn i 1982.
Vikingtiden
For de andre fem breene viser diagrammet vekst mot slutten av 1990-årene, og deretter tilbakegang, slik at breene nå er mindre enn i 1982.
Disse fem breene er Briksdalsbreen (Jostedalsbreen), Rembesdalsskåka og Midtdalsbreen (begge Hardangerjøkulen), Buerbreen (Folgefonna) og Engabreen (Svartisen).
Briksdalsbreen i Stryn har trukket seg tilbake 430 meter siden 1999, slik at hele Briksdalsvatnet nå er isfritt.
Hallgeir Elvehøy forteller at Briksdalsbreen var veldig liten også i 1950- og 1960-årene. Men han mener at denne breen nå neppe har vært så liten siden vikingtiden, eller før «den lille istid», det vil si før 1350. (©NTB)
