Marianne Faithfull innfrir og kan ha levert sin beste plate siden 70-tallet. Foto: Playground Music
Marianne Faithfull: «Easy Come Easy Go» (Naïve/Playground)For ei dame!
<pMarianne Faithfull var den søte syngedamen som brant det som var igjen av uskyldighet midt i Rolling Stones verste festligheter. Men talentet brant hun aldri. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Marianne Faithfull kommer nesten ut av intet med sitt nye album «Easy Come Easy Go». Hun synger fremdeles om kjærligheten med den såreste mørke damestemmen rocken har hørt, men mer enn noen gang med følelsen av levd liv og klarhetens tyngde.
«Easy Come Easy Go»
Hun uttrykker naturlig nok stor glede over å bli gjenforent med Keith Richards fra The Rolling Stones for første gang på evigheter, og produsent Hal Willner som hun gjorde albumet «Strange Weather» sammen med på 80-tallet.
Les intervju med Marianne Faithfull her
Et realt kick
Med omsorg og kjærlighet har Marianne og Hal funnet fram sanger som har stor betydning for dem. Sanger som sier mer enn ord. Det faktum at dette ble en dobbel-cd (med bonus dvd-plate) forteller mye om hvor bra prosessen i studio har vært. Omgitt av musikere og artister som Teddy Thompson (sønn av Richard Thompson), Marc Ribot (Tom Waits mangeårige gitarist), Jim White, Jarvis Cocker, søstrene Kate & Anna McGarrigle, Nick Cave, Rufus Wainwright, Warren Ellis , Keith Richards samt noen av verdens mest meritterte blåsere har resultatet blitt et realt kick.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEr du musikkinteresserte og mener at en sterk plateopplevelse betyr mye for livskvaliteten så finner du en sjelden kilde her.
Marianne Faithfull har ufortjent ofte kommet litt i skyggen av sin egen størrelse siden den gang hun var en av de kvinnelige artistene som fikk mest oppmerksomhet på slutten av 60-tallet. Livet med The Rolling Stones genererte selvsagt mye av interessen, men Marianne har med sin særegne stemme alltid vært «the real deal" selv om albumene hun ga ut på 80-tallet solgte lite og fikk liten oppmerksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet å oppleve en artist mange har avskrevet i et forløsende og herlig skyv som treffer midtskips er spesielt. Særlig fordi det var en smule uventet. Det er som om hun lener seg ubesværet tilbake, samtidig som hun kaster seg fremover med hele sin personlighet og musikalske pondus.
Artikkelen fortsetter under annonsenHerlig mangfold
Selv om hennes kunstneriske ry fikk et oppsving på 90-tallet ved blant annet å tolke musikk av blant annet Kurt Weill, er «Easy Come Easy Go» uten tvil den viktigste plata hun har laget på godt over 20 år!
Det er mange perler på dette albumet, men de beste klarer du ikke se med en gang. Det er en slik plate dette er. Faithfull er innom både rock, blues, folk, jazz, countrysoul og Kurt Weill. Følelsen av The Smiths' og Morrissey på «Hold On Hold On» som platas mest opplagte radiolåt. Litt Dr John-magi og New Orleans-inspirert Tom Waits på tittelsporet. En fantastisk ballade i «Children Of Stone» som innbyr til å slå av lyset. Blodfylt og sydende sangkunst ala Robbie Robertson på «Many A Mile To Freedom» (skrevet av Steve Winwood/ Jim Capaldi fra Traffic). Og følelsen av å være helt på knærne på fantastiske «Dear God Please Help Me» (skrevet av Morrissey). Det er mye å bli frelst av her. Mange forskjellige favoritter å finne avhengig av hvilke sider ved Marianne Faithfull man liker best.
Artikkelen fortsetter under annonsenKeith Richards dukker opp på Merle Haggards «Sing Me Back Home», og øyeblikkets gjenforening er utvilsomt et av platas poeng. Men det er mye å oppdage på disse smakfulle cd-ene. Legenden Marianne Faithfull synger like magisk og med særpreg som hun alltid har gjort, men nerven gjennom disse 18 låtene har en større dimensjon og variasjon enn noe jeg kan huske hun har gjort siden 70-tallet.
