- Bra med lesing under tvang

Forfatter Sverre Henmo (fra venstre), Ketil Kolstad og ungdomsskoleelevene Adrian og Anders i samtale om hvem som bestemmer hva ungdom skal lese.
Forfatter Sverre Henmo (fra venstre), Ketil Kolstad og ungdomsskoleelevene Adrian og Anders i samtale om hvem som bestemmer hva ungdom skal lese.

<p- Boka var bra nok den, men jeg hadde ikke lest den om ikke læreren min hadde tvunget meg, sier ungdomskoleelev Anders, mens forfatteren av boka sitter i stolen ved siden av.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At ungdom bør lese kan vel mange foreldre og lærere si seg enige i. Men hvem skal bestemme hva de leser? På Bokmessa i Lillestrøm snakket forfatter av ungdomsboka «Natt på Frognerbadet», Sverre Henmo, og leder for foreningen Les, Ketil Kolstad, med en gjeng ungdomskoleelever fra Risenga skole, om hvem som egentlig har makten i ungdomslitteraturen.

Ungdommene selv mener at media har mye å si for hva de leser.

- Jeg må ha hørt mye bra om forfatteren, og han må ha fått gode kritikker i media før jeg gidder å lese boka, sier ungdomsskoleelev Anders.

Forfatter Sverre Henmo er til en viss grad enig, og peker på at ungdomsbøker sjelden trekkes fram i media, og ikke alltid blir oppfattet som like stor kunst som litteratur for voksne.

- Men mye av problemet er at ungdomslitteratur i seg selv er et vanskelig begrep, fordi bøkene blir satt i aldersbåse. Da er det ikke like lett å få personer utenfor aldersavgrensningen til å lese boka. Samtidig vil mange ungdommer lese voksenbøker, og da er ikke litteratur som er «stemplet» for ungdom like attraktivt, sier Henmo.

- Sort hull

Forfatteren beskriver det å gi ut ungdomsbøker, som å slippe bøkene ned i et sort hull, der de bare forsvinner i mengden.

- Det virker som om den eneste måten å få oppmerksomhet rundt barne- og ungdomslitteratur på, er om du skriver om kontroversielle tema som sex, eller allerede har et kjent navn innen voksenlitteraturen, som for eksempel Jo Nesbø har, sier Henmo.

Ketil Kolstad peker på et annet problem i forbindelse med ungdomsbøker.

- På grunn av innkjøpsordningen til bibliotekene, har ungdomsbøker som er ment for dem mellom 17 og 19 år havnet i skolebibliotekene til grunnskolen, og ikke i den videregående skole. Heldigvis ser det ut til at praksisen nå endres, slik at bøkene havner der de skal, sier Kolstad.

- Det er et altfor stort sprang for ungdom som ikke er vant til å lese, å plutselig skulle lese voksenbøker når de kommer på videregående, skyter Henmo inn.

Lesermakt

Men selv om forlag, lærere, markedsføring og innkjøpsordningen har stor makt når det gjelder å bestemme hva ungdommene skal lese, mener Kolstad at leserne selv også sitter med mye makt. Så lenge man unngår å stemple bøker med alder, og har tro på at ungdommen takler tyngre litteratur så lenge det blir plassert i den riktige konteksten.

- I forbindelse med ungdommens kritikerpris i fjor ble det for eksempel en interessant diskusjon blant elevene på en yrkeslinje i Asker om Jon Fosse bok «Andvake». En av elevene sa at det var den beste kjærlighetshistorien han noen gang hadde lest, mens en annen mente det hele var en ripoff av bibelen, forteller Kolstad.

Det å få ungdom til å lese bøker de aldri hadde plukket ut på egenhånd, kan også være en fordel, mener noen av elevene fra Risenga skole.

- Selv leser jeg nesten bare spenningsbøker, så jeg hadde ikke lest «Natt på Frognerbadet» om jeg ikke hadde vært nødt. Men nå som jeg har lest den, er jeg glad jeg har gjort det. Tvang kan funke det, bare boka er bra, sier Anders.

Personvernpolicy