Derfor gikk det galt med Tromsø-OL

Tromsø 2018-direktør Petter Rønningen. Foto: Scanpix.
Tromsø 2018-direktør Petter Rønningen. Foto: Scanpix.

<pIdrettstinget må først vedta om de ønsker et OL dersom Norge i framtida skal søke om et slikt arrangement, går det fram av sluttrapporten fra OL-selskapet Tromsø Romsa 2018 AS.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– En sak av en slik karakter hører hjemme i idrettens høyeste organ, heter det rapporten, som i dag ble ble overlevert kulturminister Trond Giske.

I rapporten innrømmer Tromsø 2018 store, strategiske feil på en lang rekke områder:

Feil som sannsynligvis ble avgjørende for at OL-søknaden ble trukket.

Skylder på Paule

Rapporten gir NIF-president Tove Paule noe av skylden. Komitéen skriver at de ville gjøre OL til en felles sak for Norges Idrettsforbund og Tromsø Romsa 2018 AS, men mener at de manglet støtte fra Paule:

«Med unntak av to telefonmøter, har NIF-presidenten kun møtt en eneste gang på styremøte i Tromsø Romsa 2018 AS. Det innebærer at i prosjektets mest avgjørende fase var presidenten fraværende på 5 styremøter, frem til kvalitetssikringen ble lagt frem. Våre forsøk på å gjøre OL til en felles sak for oppdragsgiver (NIF) og operatør (Tromsø Romsa 2018 AS) har åpenbart ikke lyktes. Presidenten har uttalt seg uklart og negativt om Tromsø-OL på en slik måte at det har åpnet for omkamp.»

I rapporten heter det også at «i tidsrommet fra søknadsbudsjettet ble ferdig (medio februar 2007) fram til søknad om statsgaranti ble innlevert (mai 2007) burde vi ha arbeidet videre med å kvalitetssikre budsjettet, samt kommunisert usikkerheten i søknadsbudsjettet».

I rapporten blir NRKs Brennpunkt-dokumentar i februar i år nevnt.

«Den endret opinionen i negativ retning for Tromsø Romsa 2018 AS», heter det.

Rapporten slår også fast at Tromsø 2018 i lang tid ikke hadde stort nok fokus på de grunnleggende forutsetningene for å få en statsgarant, nemlig at både idretten, det nasjonale næringsliv, folket og politikerne må ville det.

Uheldig

Det blir også vurdert som svært uheldig for Tromsøs kandidatur at NIF samtidig valgte å søke om ungdoms-OL på Lillehammer.

«Dette ville ha gjort det vanskelig for IOC-medlemmer å stemme på Tromsø som arrangør av vinter-OL i 2018», heter det.

Tromsø 2018 mener dessuten at en uklar tidsplan for statsgarantien førte til at sponsorer var avventende til å støtte selskapet, noe som svekket kapitaltilgangen i en svært viktig fase av prosjektet.

Men også andre forhold blir trukket fram. Blant annet disse:

  • - Tromsø 2018 brukte ikke nok tid på å pleie relasjoner til viktige beslutningstakere i hovedstaden.

  • - Tromsø 2018 har vært i akutt pengenød og i lange perioder drevet på kreditors regning. Opprettholdelsen av daglig drift har tatt for stor plass i en organisasjon med små ressurser.

  • - Organisasjonen hadde feil fokus for lenge. Innsatsen var stykkevis og delt.

  • - Indre uro bidro til negative medieoppslag og svekkelse av selskapet.

  • - Det ble levert en ufullstendig miljøstrategi til kvalitetssikrerne som burde vært trukket tilbake.

- Utnytt Heiberg

Komitéen anbefaler en eventuell neste søker å bruke lengre tid på søknaden. De anbefaler også norsk idrett til å skaffe seg en «internasjonal posisjon», og trekker i den forbindelse frem Gerhard Heibergs posisjon som IOC-president.

- Det er et verv som kunne vært bedre utnyttet, skriver Tromsø 2018.

Les hele rapporten HER

Personvernpolicy