Meny

Valutalån

Valutalån vil si å låne penger i utenlandsk valuta.
Les mer om lånetyper

Ideen er å låne penger i valutaen i et land der rentenivået er lavere enn i Norge. Et godt eksempel er Japan, der rentenivået har vært lavt i lang tid.

To måter å tjene på valutalån

Det er to måer du kan tjene penger på å ta ta opp et valutalån på.

  1. Lånevalutaen synker i forhold til den norske
  2. Renten er laverei lånevalutaen

I begge tilfeller er du i praksis en valutaspekulant. Du kan godt låne i en valuta som har høyere rente enn det norske. Du satser dermed på at valutaen skal gå i riktig retning.

I det andre tilfeller satser du på at valutakursen ikke skal ødelegge for den rentegevinsten du har inne. Men det skal lite til før alutakursendringen skal odelegge lønnsomheten.

Lønnsomheten

Hvor lønnsomt et valutalån er, og har alltid vært avgjort av valutakursutviklingen. Stiger lånevalutaen med 10 %, har også lånet ditt gått opp med 10 %. Selv når du hadde en rentebesparelse på 5 %, kunne denne gevinsten være fordunstet på noen dager ved en kraftig oppgang i valutaen.

Regn selv med Valutalånskalkulatoren.

Tenk deg at du flytter lånet ditt fra en norsk bank og 5 % rente, og låner 1 million NOK i Japanske Yen til 2 % rente. Hvis alt holder seg konstant, vil du tjene 30.000 i året på renteforskjellen. Men tenk deg at yen styrker seg 5 % mot NOK uken etter at du tok opp lånet. Lånet ditt øker dermed over natten til 1.050.000 kroner. Dermed er hele rentedifferansen og mer til er spist opp i løpet av første uken. Slike valutaendringer er slett ikke uvanlige. Det er med andre ord svært risikabelt å låne i fremmed valuta.

I det lange løp skal det ikke være mulig å tjene på valutalån. Forklaringen er loven om renteparitet. Markedet sørger nemlig for at forskjeller i renten mellom land blir spist opp av endringer i valutakursen landene i mellom. Det du vinner i form av lavere rente, skal du i det lange løp tape i valutakurs. Men i enkelte perioder kan du vinne. Problemet er den høye risikoen på grunn av valutakursendringer. Som du så over, kan du den ene dagen ha et lån på 1 million norske kroner, og dagen etter kan lånet ditt plutselig være 50.000 kroner høyere. Du skal ha solid økonomi for å tåle slike svingninger.

Valutalån i Norge

Norske banker gir valutalån. De fleste storbankene tilbyr finansiering inntil 60 %. Normalt må du låne over 1 million kroner. Hvis valutakursen endrer seg mer enn 10 % og gir deg et valutatap, må du ofte tilby tilleggssikkerhet eller betale inn valutatapet ved neste forfall. Noe krever at du betaler inn kurstapet på lånet når hvert terminbeløp skal betales.

Etableringsgebyret og termingebyrene er normalt dyrere enn for et ordinært lån. Renten settes ved at banken tar utgangspunkt i valutaens korte rente. Dette er enten tre eller seks måneders LIBOR (dette er renten satt i det engelske finansmarkedet). Banken tar en i tillegg en rentemargin som varierer fra 1,5 til over 2 %.

Du må kunne tåle en smell

Siden valutalån er svært risikofylt, må du kunne tåle et tap. Du bør derfor ha både en solid økonomi og god sikkerhet for lånet. Du må i mange tilfeller betale inn mer på lånet hvis valutakursen går deg i mot, da må du ha disse pengene tilgjengelig.

Skatt

Renteutgiftene er fradragsberettiget som på lån i norsk valuta. En valutagevinst er skattepliktig. Et valutatap er fradragsberettiget.

Aktuelle valutaer

Det er japanske yen som over tid har hatt det laveste rentenivået. Men denne valutaen svinger mye. Det er derfor sveitserfrancs som oftest blir anbefalt til valutalån. Denne valutaen svinger lite, og har lavere rentenivå enn det norske. I den siste tiden er det mange valutaer som har blitt lavrentevalutaer. Du kan også låne til lav rente i dollar, pund, euto og svenske kroner.

Valutalån er ikke å anbefale for folk flest. Denne typen lån er først og fremst en valutaspekulasjon. Der har det alltid vært, og slik vil det bli.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus