Lån med fondssparing

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er lån der avdrag erstattes av fondssparing.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere banker har markedsført at kundene kan få avdragsfrihet mot at de setter avdragene inn i ett av fondene banken selger. Bankene kaller det boligfinansiert fondssparing. Idéen er at nemlig at et aksjefond vil gi bedre avkastning enn lånerenten på sikt. I stedet for å betale avdrag på lånet, setter kundene pengene de skulle betalt i avdrag i ett eller flere fond.

På lang sikt er det sannsynlig at aksjemarkedet vil gi bedre avkastning enn boliglånsrenten. Forventningen er derfor at dette er lønnsomt, men det er slett ikke risikofritt.

Ordningen er intet hokus pokus. Å nedbetale lån, er sparing. I stedet for å spare ved å nedbetale lån, sparer du i noe annet. Men velger du avdragsfrihet og sparer i stedet i aksjefond, må du være klar over at du lånefinansierer aksjesparingen din. Det blir ofte operert med altfor optimistiske anslag for avkastningen i aksjemarkedet. Dermed kan denne metoden se vesentlig mer lukrativ ut enn det er grunnlag for.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjefondenes meravkastning

Hele lønnsomheten er avhengig av at aksjefondene gir høyere avkastning enn lånerenten din. Meravkastningen i aksjemarkedet regnes for å ligge i området 3-5 %. Dette er meravkastning i forhold til den såkalte risikofrie renten.

De gunstigste rentene på boliglån ligger omtrent 1,5 % over den risikofrie renten. I tillegg vil aksjefondets kostnader også spise av meravkastningen. De færreste aksjefondene gjør det bedre enn indeksen. I tillegg må vi trekke fra kostnadene i et aksjefond som normalt ligger i området 1-2 % i året. Vi må derfor trekke fra 2 % til 3,5 % på den forventede meravkastningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I forhold til boliglånet er derfor en nøytral forventning at du tjener fra 0 til 2,5 % på å spare i aksjefondet.

Et eksempel

La oss ta et eksempel: Du har et serielån på 1 million over 20 år. Det betyr at du i utgangspunktet skal betale 50.000 kroner i årlige avdrag. Vi tenker oss at du i stedet for å betale avdrag, setter pengene i aksjefond. Lånesaldoen din vil dermed alltid være 1 million, men du setter 50.000 i aksjefond per år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss tenke oss at du gjennomsnittlig oppnår 2 % meravkastning per år. Gevinsten din etter 20 år blir dermed ca 215.000 kroner. Det er slett ikke verst tatt i betraktning av at du har brukt lånte penger i aksjemarkedet.

Når skal du nedbetale lånet?

Når du sparer opp slik er det en måte å nedbetale lånet på. Du kan enten spare i 20 år, og så innløse hele lånet. Eller du kan løse inn deler av lånet for eksempel hvert femte år. Det betyr at du da selger aksjefondene hvert femte år.

Problemet med å spare opp til hele lånesummen er at du blir mer og mer sårbar for fall i aksjemarkedet når du nærmer deg slutten av spareperioden. Kommer det et krakk i aksjemarkedet rett før du skal innløse alt sammen, kan hele lønnsomheten forsvinne helt på slutten. Dette unngår du hvis du selger aksjefondene hvert femte år, og nedbetaler gjelden. Dette er en sikrere måte å gjøre det på, men gevinstmuligheten (og tapsmuligheten) vil være større ved å vente med å selge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kun aktuelt ved god sikkerhet

For at du skal gå inn på dette må du ha et lån som har en lav rente. Det betyr at lånet ditt sannsynligvis må ligge innenfor 60 % av lånetakst. Ellers blir lånet ditt for dyrt, og det er ikke sannsynlig at du får noen som helst meravkastning. Du bør også ha en robust økonomi, og tåle at aksjefondene svinger i verdi. Hvor ofte du bør selge og nedbetale lån, henger også sammen med hvordan økonomien ser ut, slik at det ikke er et fasitsvar på det.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.