Meny

Typer lån - hva skal du velge

Det er mange typer lån å velge mellom.
Les mer om lånetyper

Annuitetslån og serielån

Eksempler på månedlige tilbakebetalingsbeløp

Trapperentelån

Lån med fondssparing

Valutalån

Rammelån

Lag egne nedbetalingsavtaler på rammelån

Hvilket lån skal du nedbetale først?

LÅNEKALKULATORER:
Annuitetslån
Kalkulatoren beregner effektiv rente, sum renter og gebyr, samt hvilket terminbeløp du må betale. Det blir beregnet en nedbetalingsplan for inntil de 12 første terminene, og årssummene for samtlige år.

Serielån
Beregn hva du må betale per termin på et serielån. Viser de første 24 terminene på lånet. Kalkulatoren regner effektiv rente.

Lån med restverdi
Lån med restverdi brukes oftest i forbindelse med billån. I stedet for at lånet nedbetales til null, betales det ned til bilens restverdi.

Rammelånskalkulator
Kakulatoren viser deg hva rammelånet koster deg, og hvor lang tid det tar før det rammen er brukt opp med gitte forutsetninger.

Trapperentelån
Et trapperentelån er et lån som egentlig består av to lån, med ulike rentesatser. Men det ser ut som om det er et lån.

Valutalån
Her ser du hvordan endringer i valutakursene påvirker lånekostnaden for valutalån.

Det snakkes mye om hvilken lånetype som er billigst. Vi kan slå fast følgende med en gang: Det lønner seg å nedbetale lånet dagen etter at du tok det opp. Renteutgiftene blir jo da lavest. Renteutgiftene er alltid en funksjon av hvor stort lånet er.

Renten regnes av det til enhver tid gjenværende lånebeløp. Det «billigste» er altså å hele tiden ha et lånebeløp, som er så lite som overhodet mulig. Å nedbetale lånet dagen etter låneopptak, er det jo selvfølgelig ingen som gjør. I alle fall ikke med boliglån. Du har jo lånt fordi du trenger pengene. Alle diskusjoner om nedbetalingsform er nemlig en avart av hvor fort du tilbakebetaler lånet.

Ikke noe fasitsvar

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er en riktig form for nedbetaling. Det riktige er å skreddersy en nedbetalingsplan til hver enkelts økonomi. Og da er det mange forhold som kommer inn i bildet. Som hva du har i disponibel inntekt, andre lån og fremtidig lånebehov osv.

Alle «smarte» varianter går i bunn og grunn bare ut på å nedbetale lånet hurtigere på en eller annen måte. Noen fikse løsninger skal ikke vi presentere. Det er og forblir antall avdragskroner du betaler hvert år som er det avgjørende.

Å velge lengst mulig avdragstid på lånet, betyr at du totalt sett får høyere renteutgifter. Jo lenger avdragstid, jo mer penger låner du over et lenger tidsrom. Men et serielån tilbakebetalt over 10 år, kan gi omtrent samme totalutgift som et annuitetslån tilbakebetalt over noen færre år. Slik kan du sjonglere med de ulike lånetypene, til du finner det som passer din situasjon.

Konklusjonen er at den riktige nedbetalingsprofilen, er hva som passer din disponible inntekt. Det er bedre å velge en lang nedbetalingstid, enn å la det gå unødvendig ut over levesettet i dag. Spesielt hvis den disponible inntekten vil gå kraftig opp senere. Da vil det bli for stor skjevhet i livskvalitet mellom livsfasene.

Betal avdrag som passer deg

Det du skal vurdere, er hvor mye avdrag det er fornuftig å betale akkurat for deg. At det lønner seg å betale mest mulig er greit, men et sted går det en grense. Du kan for eksempel ikke velge et serielån med ti års nedbetalingstid, hvis du ikke har råd til å betale avdragene.

Behold styringsmuligheter
Det er også viktig at du opprettholder det vi kan kalle styrings-muligheter i din personlige økonomi. For å klare dette, vil det for de fleste lønne seg å ha en oppsparingsplan ved siden av nedbetalingsplanen. Lånet kan da i tillegg nedbetales med en ekstra sum hvert år, eller når det måtte passe. Dette gir deg større kontroll med låneutgiftene.

Kombiner med sparing

Sparingen kan du kombinere med alle typer lån, uten at du binder deg til noe som helst. Av praktiske årsaker bør sparingen skje ved fast belastning, slik at ikke alt koker bort. Da kan ordningen fort bli en fiasko i stedet.

Kostnaden ved denne modellen er at du ikke får så høy rente på sparepengene som du betaler på lånet. Men med økt trygghet og fleksibilitet, er det ofte verdt det. Hvis du ikke betaler månedlig, kan du minimalisere kostnaden ved å bruke pengemarkedsfond som oppsparingskonto, eller en av de beste høyrentekontiene i en bank.

Avdragsfrihet

Det er også mulig å velge avdragsfrihet. Det er egentlig det samme som å forlenge nedbetalingstiden av lånet og kan være helt greit å gjøre i enkelte perioder. De aller fleste som kjøper en ny bolig, vil de første årene dra på seg ekstra kostnader til nye møbler og oppussing. Avdragsfrihet i lånets første 3-5 år kan da være greit. Dermed har du en litt lettere tilbakebetalingssituasjon enn om avdragene hadde begynt å løpe straks.

Avdragsfrihet kan også være greit i krisesituasjoner. Hvis inntekten din synker i en periode, for eksempel på grunn av kortvarig arbeidsledighet, bør du straks sørge for at banken gir deg avdragsfrihet. På den måten betaler du til enhver tid kun renter av lånebeløpet.

Å nedbetale lånet er sparing. Det er poengløst å spare hvis du ikke har mulighet til det. På denne måten kan du kanskje komme gjennom kneika og beholde boligen.

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus