SV-topper vil øke forbruket

<strong>Rød - og grønn? </strong>SV-politikerne i finansdepartementet går stikk i mot partiprogrammet og vil stimulere forbruksvekst nå. Foto: Scanpix
Rød - og grønn? SV-politikerne i finansdepartementet går stikk i mot partiprogrammet og vil stimulere forbruksvekst nå. Foto: Scanpix

<pI Kristin Halvorsens tid som finansminister har det private forbruket økt med 234 milliarder kroner. Partiprogrammet går inn for redusert forbruk.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SV er i ferd med å gjennomføre en stille omveltning i sin miljøpolitikk. Dagens partiprogram går inn for å redusere forbruket vårt av hensyn til miljøet. I utkastet til nytt partiprogram er formuleringen om generelt kutt i forbruket fjernet.

I mellomtida har det private forbruket i Norge mens SV-leder Kristin Halvorsen har vært finansminister, vokst formidabelt fra 2005-2008.

En gjennomgang ABC Nyheter har gjort fra Nasjonalbudsjettet, viser at det private forbruket har økt med 234 milliarder kroner, det offentlige med 96 milliarder, siden Kristin Halvorsen (SV) overtok som finansminister etter Per Kristian Foss (H).

Vil ha mer vekst nå

Og nå går hennes høyre hånd i finansdepartementet, statssekretær Roger Schjerva (SV), inn for å stimulere til ytterligere vekst i norsk forbruk. Hans begrunnelse er finanskrisen og faren for tap av arbeidsplasser.

- Jeg tror vi er nødt til å stimulere etterspørselen, sier Schjerva til ABC Nyheter, i en reaksjon på tirsdagens utspill fra Framtiden i våre hender.

En god side ved finanskrisen er at den demper det materielle forbruket, var budskapet fra Framtiden i våre hender.

Men veksten må være avansert

- Blir etterspørselspresset utenfra så lavt at arbeidsplasser er i fare, blir vi nødt til å stimulere til etterspørsel. Men forbruket må bli mer bærekraftig. Å gjøre det ved å kutte blindt i forbruket ved å la krisen utvikle seg, har jeg liten tro på. Vi må styre dette mer avansert, framholder Schjerva.

- Avansert styring for at forbruksveksten skal bli bærekraftig, har det vært snakket om siden Thorbjørn Berntsens tid som miljøvernminister. Og norske utslipp har bare gått opp?

- Vi kan ikke la økonomien blindt ramme folks arbeidsplasser fordi det kan ha den sideeffekten at det også rammer miljøskadelig forbruk, sier Roger Schjerva.

- Vi må merke og informere om produkter og bruke avgifter til å stimulere i mer miljøvennlig retning, legger han til.

Formulering fjernet i nytt program

Og Schjerva ser ut til å være på linje med SVs politiske framtid. I forslaget til arbeidsprogram for kommende stortingsperiode. Der er kravet om generell reduksjon av forbruket, fjernet.

Det eneste som gjenstår i programutkastet, er en innledende formulering om at røttene til klimakrisen er et økonomisk system som er avhengig av hensynsløs forbruksvekst.

Mengdene ikke med i budsjett

- Spørsmålet om forbruksvekst er ikke nevnt med ett ord i nasjonalbudsjettets oppramsing av tiltak for bærekraftig utvikling. Betyr det at det SV-ledede Finansdepartementet ikke ser forbruksvekst som et problem for miljøet?

- Selve bærekraft-strategien ble lagt fram i nasjonalbudsjettet i fjor, og der er forbruket bredt omtalt. Vi er mer opptatt av innholdet av forbruket, enn volumet, svarer Schjerva.

- Betyr det at dere ser positivt på nedskjæring i bilbransjen, for eksempel på Raufoss?

- Vi er glad for at folk bruker mindre bil, og går, sykler eller bruker kollektivtrafikk mer, svarer statssekretæren.

- Veksten har vært for stor

- Er du sikker på at forbruksveksten denne stortingsperioden er ok for miljøet?

- Vekstnivået i disse tre årene er ikke bærekraftig, med en topp i 2007. Men det er klart, når det er oppgang, folk har jobb og det er sterk vekst i lønningene, så øker forbruket. Nå er utfordringa snudd helt om: Vi må ikke få en vekst som er så lav at folk mister jobben.

- I spørsmålet om det er bra for miljøet med finanskrise, har jeg problemer med å være enig med Framtiden i våre hender. Selv om du ser kortsiktige effekter ved at innkjøpet av miljøbelastende produkter går ned, er det fare for at landene blir mer nasjonalistiske, kutter på bistand og blir mer motvillige til å ta på seg tøffe klimaforpliktelser, sier Roger Schjerva.

Schjerva presiserer

Etter at denne artikkelen ble lagt ut, ønsker Schjerva å understreke at SV ikke har endret oppfatning når det gjelder den usunne, langsiktige forbruksveksten.

«Det jeg ønsket å formidle, er at den langsiktige forbruksveksten ikke er bærekraftig. De rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at de andre ikke får rom til velstandsvekst uten at jordas tålegrenser sprenges. Vi må derfor redusere det forbruket som belaster natur og miljø.», skriver Schjerva i en epost.

Bærekraft-minister Halvorsen

SVs finanspolitikere kan ha større betydning for miljøpolitikken, enn miljøminister Erik Solheim.

«I Norge er jeg som finansminister ikke bare ansvarlig for budsjettprosessen og den økonomiske politikken, men også for sentrale klimapolitiske virkemidler og for å koordinere regjeringens arbeid med å sikre en bærekraftig utvikling.», skrev Kristin Halvorsen om sitt miljøansvar i Dagsavisen i desember.

«Produksjons- og forbruksmønstret i industrilandene er ikke økologisk bærekraftig. Klodens økologiske kapasitet vil kraftig overskrides hvis store deler av verdens befolkning skulle ha vårt forbruksmønster. Arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk, og det å redusere miljøbelastning fra økonomisk aktivitet, er en sentral del av arbeidet med bærekraftig utvikling.», skrev regjeringen kapitlet om bærekraftig politikk i fjorårets nasjonalbudsjett.

Personvernpolicy