- Georgia har ikke demokrati

UTSATT: Stillingen som ombudsmann i Georgia har ført til store problemer for Sozar Subari. Foto: Hans Henrik Torgersen.
UTSATT: Stillingen som ombudsmann i Georgia har ført til store problemer for Sozar Subari. Foto: Hans Henrik Torgersen.

<pOmbudsmannen i Georgia, Sozar Subari, mener landet ikke har et reelt demokrati, og at president Mikhail Saakasjvili leder et autokrati.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sozar Subari bærer tittelen Georgias offentlige forsvar, og i rollen som ombudsmann er det hans jobb å melde fra om det som ikke fungerer i samfunnet. Den jobben har blitt gradvis tøffere siden han ble valgt av parlamentet i 2004, og nå mener 48-åringen at man ikke lengre kan snakke om et demokrati i landet.

Ifølge ham og flere demokratiaktivister, som besøkte Oslo tirsdag, er Georgia i dag et autokrati, der presidenten og en håndfull menn rundt ham tar alle avgjørelser.

- I praksis tar en person alle avgjørelsene, og han tar kun i mot råd fra en liten gruppe. Alt fra malingen av en offentlig bygning i en landsby til om landet skal gå til krig avgjøres av denne kretsen, uten muligheter for andre å komme med innspill, fortalte Sozar Subari under et seminar hos Den norske Helsingforskomiteen.

- Lærte ingenting

Han fikk støtte av blant andre menneskerettighetsadvokaten Anna Dolidze. Hun mener Georgia ikke har lært noe som helst av krigen, og mener det i stor grad skyldes at man utelukkende ser propaganda, og ikke faktiske opplysninger om hva som skjedde under stridighetene med Russland i august.

- Det finnes ingen offentlig debatt. Selv tapstallene som militæret led, og omfanget av skadene under krigen er ikke blitt gjort kjente. Det er mellom fem og ti personer som styrer Georgia, og de som sitter med makten latterliggjør alle som har andre forslag til hvordan ting kan løses, sa hun, og la for dagen et pessimistisk syn på fremtiden for Georgias demokrati.

- En ny president, og et nyvalgt parlament kan føre til en endring av ansikter, men ikke system, sa hun.

Vanskelig situasjon

For ombudsmannen Subari har utviklingen siden Roserevolusjonen i 2003 vært omskiftende. Da han ble valgt fikk han støtte fra Mikhail Saakasjvili, og lenge var det en god tone mellom de to. Men etter en periode ble han effektivt kuttet ut av kretsen som har en dialog med presidenten, og i dag er han mest kjent som en klar opposisjon til Saakasjvilis Georgia.

- Jeg er ikke politiker, og jeg har ikke en slik agenda. Jeg har hele tiden rapportert sannheten om de brudd på lover og regler som har skjedd, som det står beskrevet i jobbeskrivelsen, men det har vist seg å være svært upopulært, sier Subari.

Selv har han blitt banket opp av politiet, og det har vært perioder der han har fryktet for sitt eget liv, og ikke minst for sin fremtid i Georgia.

- Min periode som ombudsmann ender i 2009, og jeg regner ikke med å bli gjenvalgt. Før så jeg ikke for meg en fremtid i Georgia. Jeg var redd jeg måtte flytte derfra, men nå ser ting litt annerledes ut. Nå er det mulig å jobbe med menneskerettigheter hjemme, og derfor tror jeg at jeg har en fremtid i mitt hjemland, sier han til ABC Nyheter.

Feilslått støtte

Han mener det internasjonale samfunnet, med USA i spissen, altfor ensidig har støttet Saakasjvilis regjering, og feilaktig har dratt frem Georgia som demokratiets håp i de tidligere sovjetstatene. Nå håper han at man kan se at sannheten er mer komplisert enn som så.

- Vi kan ikke kalle det et demokrati så lenge det ikke er snakk om et lovstyrt samfunn. Det er lovene, og de sivile institusjonene som må være på plass før man kan kalle Georgia et demokrati. Jeg tror det vil ta tid, men har håp om at det vil skje, sier Subari.

Personvernpolicy