Ulf Hammern (f.v.) og forsvarer advokat Sigurd J. Klomsæt. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX.
Politisk appell om erstatning til Ulf Hammern
<pAdvokat Sigurd J. Klomsæt fortsetter å appellere til justisminister Knut Storberget (Ap) for at Ulf Hammern skal få høyere erstatning etter frifinnelsen i Bjugn-saken.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
FAKTA
* Ulf Hammern ble i Frostating lagmannsrett i 1994 frikjent for den alvorlige overgrepstiltalen i Bjugn-saken.
* I den påfølgende erstatningssaken i 1995 ble han tilkjent 170.000 kroner. Erstatningen ble redusert fordi dommerne i lagmannsretten mente han ikke hadde sannsynliggjort sin uskyld.
* Denne dommen ble brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Der fikk Hammern medhold, og dermed i realiteten en ny frifinnende dom.
* Etter dommen i Strasbourg har Ulf Hammern forsøkt å få høyere erstatning, men hittil forgjeves.
* En kjennelse i Frostating lagmannsrett 8. september 2008 innebar et nytt nederlag for Hammern. Lagmannsretten mente erstatningssaken ikke kan gjenopptas fordi lovbestemte frister er overskredet. Denne avgjørelsen er anket til Høyesterett.
(©NTB)
(©NTB)
Trondheim (NTB-Skjalg Fremo): «Dette er en politisk viktig sak der politiske myndigheter må inn, og har det avgjørende ord», skriver Klomsæt i et prosesskrift til Høyesterett – og med kopi til justisministeren.
Prosesskriftet er det hittil siste i meningsutvekslingen mellom Klomsæt og Regjeringsadvokaten i spørsmålet om Ulf Hammern skal få gjenopptatt erstatningssaken fra 1995. Frostating lagmannsrett avviste Hammerns krav i en kjennelse i september i år.
Denne avgjørelsen er anket, og Høyesteretts ankeutvalg utreder nå om ankesaken skal slippe gjennom til behandling i Høyesterett. En avgjørelse om dette blir trolig tatt innen februar 2009, får NTB opplyst.
Retoriske spørsmål
Prosesskriftet fra Klomsæt inneholder en rekke retoriske spørsmål, blant annet disse:
* Må en borger finne seg i at han gjennom straffemessig etterforskning som ikke tilfredsstiller elementære krav til rettssikkerhet, blir tiltalt for sedelighetsforbrytelser?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen* Må en borger etter at han er frifunnet finne seg i at han i erstatningsomgangen blir tilkjent erstatning bygd på at han ikke kan bevise sin egen uskyld?
* Er den norske stat fritatt for enhver plikt i henhold til Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMDs) dom dersom borgerens advokat i ettertid gjør en prosessuell feil ved oppfølgingen av EMDs dom?
Klomsæts svar
Klomsæt gir selv svar på noen av de retoriske spørsmålene han stiller i prosesskriftet til Høyesterett:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen* Foreligger det ekstraordinære sider ved Hammerns sak som kan tilsi at staten ikke gjør opp for seg? Svar Nei.
* Finnes det «legitime samfunnsinteresser» som tilsier at den norske stat gir Hammern en erstatning i samsvar med alminnelige erstatningsrettslige prinsipper? Svar Ja.
Har Hammerns sak ekstraordinære sider som tilsier at den norske stat gir Hammern en erstatning i samsvar med alminnelige erstatningsmessige prinsipper? Svar Ja.
Artikkelen fortsetter under annonsenStorbergets kompetanse
Klomsæt viser til at justisminister Knut Storberget, da han vitnet i Frostating lagmannsrett 1. juli i år, bekreftet at han har «fullmakt og kompetanse til å akseptere å frafalle påstand om avvisning» av erstatningssaken.
Prosesskriftet har formuleringer med adresse direkte til Storberget, i tillegg til at det er sendt med e-post til justisministeren – med tiltalen «Ærede Statsråd».
«Det provoseres redegjort for hvorfor Statsråd Storberget – som Den Norske Stat – ikke tar inn over seg endog dokumenterte faktiske forhold og – også på dette grunnlag aksepterer realitetsbehandling av Ulf Hammerns åpenbart berettigede krav», skriver Klomsæt i prosesskriftet til Høyesterett.
Statens oppfatning
Statens prosessfullmektig, advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten, opplyser til NTB at det den 23. oktober ble gitt et tilsvar til Ulf Hammerns anke over kjennelsen i Frostating lagmannsrett.
– Denne saken er allerede behandlet i to rettsinstanser. Staten har en klar oppfatning av at anken ikke kan føre fram, slik staten forstår sine forpliktelser etter EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen), sier Emberland. (©NTB)
