Paranoia på frammarsj

MENTALT KREVENDE; En studie viste at en av fire passasjer på undergrunnen i London hadde paranoide tendenser. Foto: Scanpix
MENTALT KREVENDE; En studie viste at en av fire passasjer på undergrunnen i London hadde paranoide tendenser. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHvis du tror noen er ute etter å ta deg, så er du ikke alene. Paranoia, som man før trodde bare rammet schizofrene, kan være langt mer utbredt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge den britiske psykologen Daniel Freeman har en av fire londonere jevnlig paranoide tanker. Freeman er ekspert på paranoia og er tilknyttet institutt for psykiatri ved King’s College i London. Han har nylig skrevet en bok om emnet.

Eksperter mener at paranoia kommer i et vidt spekter. Alt fra farlige forestillinger som kan gjøre schizofrene voldelige, til den irrasjonelle frykten som mange av oss føler litt av hver dag.

– Vi har funnet ut at galskap er menneskelig, og vi trenger å studere normale mennesker for å forstå det, sier Jim van Os, professor i psykiatri ved universitetet i Maastricht i Nederland.

Forfulgt

Paranoia defineres som overdreven eller ubegrunnet frykt for at andre mennesker vil skade deg. Det inkluderer blant annet tanker som at andre mennesker forsøker å forstyrre eller plage deg ved for eksempel å stirre på deg, le av deg eller komme med uvennlige fakter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Undersøkelser av flere tusen mennesker i Storbritannia, USA og andre steder viser at utbredelsen av paranoia sakte øker, selv om forskernes beregninger av hvor mange av oss som har paranoide tanker varierer fra 5 til 50 prosent.

En britisk forskningsstudie av 8.500 personer viste at 21 prosent hadde opplevd stunder der de mente seg forfulgt av andre. En annen studie, fra New York denne gang, viste at 11 prosent av de spurte mente at andre mennesker spionerte eller fulgte etter dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dennis Combs, universitetslektor ved universitetet i Texas, har studert paranoia i over ti år. I de første årene av studiene fant han at om lag 5 prosent av dem han spurte, hadde hatt paranoide tanker.

– I løpet av de siste årene har antallet blitt tredoblet, til 15 prosent, sier Combs.

Aggressiv

For ikke lenge siden gjorde Daniel Freeman et lite eksperiment i London. Han konkluderte med at en firedel av dem som reiser med undergrunnsbanen i den britiske hovedstaden, trolig har tanker som kan kategoriseres som paranoia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Freeman plukket ut 200 tilfeldige passasjerer, som ikke hadde eller hadde hatt psykiske lidelser. I eksperimentet foretok de en virtuell reise med undergrunnsbanen. Freeman kartla så reaksjonene deres når de møtte på dataanimerte mennesker som var programmert til å opptre helt nøytralt.

Studien viste at mer enn 40 prosent av passasjerene hadde paranoide tanker av større eller mindre grad. Noen ble skremt av de dataanimerte menneskene, og hevdet de enten var aggressive, kom med obskøne bevegelser, eller yppet til slåsskamp.

Freeman mener at tvetydige hendelser oftere fører til paranoide tanker hos mennesker som bor i store byer enn hos folk som bor på mindre steder.

– Folk i store byer gjør hele tiden raske vurderinger basert på begrenset informasjon, som for eksempel hvilken gate som er best å ta, eller hvorvidt fremmede er farlige eller ikke. Men det gjør også at beslutningene vi tar, er tilbøyelige til å være feil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lykkelig psykotisk

Ekspertene mener at ikke alle som har paranoide tanker trenger profesjonell hjelp. Det kommer an på hvor forstyrrende disse tankene er, og i hvor stor grad de påvirker livet ditt.

Jim van Os forteller om en pasient som led av vrangforestillinger. Hun var overbevist om at den franske sangeren Charles Aznavour var forelsket i henne, og at han hver kveld i over 20 år hadde hvisket kjærlighetserklæringer i øret hennes.

– Man kan jo kalle det en psykotisk tilstand, men kvinnen var jo svært lykkelig. Det er ikke alltid slik at man trenger behandling dersom man blir psykotisk, sier van Os.

9/11

Atmosfæren etter terrorangrepene 11. september 2001 og den påfølgende krigen mot terror har også økt nivået av paranoia i Vesten, ifølge flere eksperter.

– Vi blir bombardert med informasjon om sikkerhetsnivået, og vi blir bedt om å melde fra om mistenkelige personer. Det bidrar til å gjøre folk mer paranoide, mener professor Penn.