Hver kommune sin hoppbakke!

<p class="hidden"> Skal bredden i hoppsporten opprettholdes må det bygges mange småbakker rundt om i landet, mener hoppsjef Clas Brede Bråthen. Foto: Scanpix. </p>
 Skal bredden i hoppsporten opprettholdes må det bygges mange småbakker rundt om i landet, mener hoppsjef Clas Brede Bråthen. Foto: Scanpix.

<pNorske kommuner oppfordres nå til å bygge hver sin hoppbakke. - Det må til for å oppretteholde bredden, mener hoppforbundet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Clas Brede Bråthen. Foto: Scanpix.Clas Brede Bråthen. Foto: Scanpix.

Norske hoppere har levert svært gode resultater i bakken de siste årene. Men skal man klare å opprettholde det gode nivået, må rekrutteringen av nye gutter og jenter som vil hoppe på ski styrkes.

Derfor går Norges skiforbund hopp nå ut med en oppfordring til norske kommuner om å bygge helårs hoppbakker. I et brev som er sendt til de fleste av landets kommuner blir kommunene invitert med på dugnadslaget som skal gjenreise bredden i norsk hoppsport.

Og det er ikke k-120-bakker det er snakk om. Derimot små bakker av typen k-15 eller maks k-20.

Små bakker

- Det dreier seg om såkalte hoppskolebakker. Bakker som er slik at vi kan få introdusert hoppsporten for en bredde av barn og unge, og kanskje også for enkelte voksne, sier sportssjefen i hopp, Clas Brede Bråthen, til ABC Nyheter.

Ifølge Bråthen ønsker Norge å være verdens beste hoppnasjon.

- Det er vi ikke i dag, og skal vi klare det må vi få flere ungeer til å hoppe på ski. Da kan vi også i framtida skape verdensmestere og uforglemmelige øyeblikk for det norske folk, sier han.

Pr i dag finnes det rundt 10-15 helårsbakker under k-20 i Norge. Det vil si bakker som er plastbelagt og som dermed kan brukes hele året.

Hundretalls bakker

- Det er ikke mange, så vi trenger en god del fler. Jeg mener at det i hvert fall er behov for et hundretalls slike bakker, sier Bråthen.

Han minner om at det i gamle dager nesten fantes en bakke i hver eneste kommune. Og selv om de fleste nå er utrangert og borte, så er historien der.

Å få bygget en rekke nye småbakker rundt om i landet er ikke alfa omega for hoppsporten.

- Det er det ikke. Men dersom vi skal klare å videreføre en 200 år gammel tradisjon - og en av de stolteste kulturarvene i idretten - så er det must at folk har et forhold til hoppsporten. Og der vil slike småbakker spille en viktig rolle, mener Bråthen.

I vekst

I dag er rundt 6000 personer registrert som hoppere eller trenere/ledere i Norge. NSF har som målsetting at tallet skal øke til 10.000 innen 2012.

- Hoppsporten er i vekst og har i en lengre periode hatt en fin utvikling. Men dette handler like mye om å legge til rette for at så mange som mulig skal få prøvd idretten. Og det handler om mangfold.

- Hvis det eneste vi kan tilby i framtida er ballbinger, mener jeg vi kommer til å miste noe vesentlig. Jeg mener ikke at vi skal bli større enn fotball. Vi har tvert imot mye å lære av fotballen når det gjelder å legge forholdene til rette, sier Bråthen til ABC Nyheter.

Kultur

- Kommer alle elitehopperne i dag fra steder med god hoppbakke?

- Nei, ikke nødvendigvis. Men de kommer fra steder der det er en kultur for hoppsport og der det er ildsjeler. Et godt eksempel er Ringkollen, som har frambrakt en hopper som Anders Jakobsen.

Prisen på de bakkene Skiforbundet ønsker oppført burde ikke være avskrekkende høy.

Hvis forholdene er bra der bakken legges, trenger det ikke koste mer enn rundt 20.000 i rene kroner, samt dugnadsinnsats, opplyser Bråthen..

Personvernpolicy