«Lov» å daske barn

- Jeg ville ikke likt om sjefen min rappa meg over fingrene mine hvis jeg hadde levert en dårlig rapport.

Den som sier det, heter Knut Haanes, og er nestleder hos barneombudet. Han hevder at samfunnet har bygget opp doble standarder ved at én regel gjelder for voksne, en type integritet gjelder for voksne og en og én type respekt gjelder for voksne. Og så har vi et annet sett med regler som gjelder for barn.

- Vold mot barn er et eksempel. Mange har en aksept for at hvis guttungen er litt frekk i kjeften eller ikke oppfører seg pent, så kan jeg gi ham et dask. Vi har kommet forbi det når det gjelder kvinner. Før kunne man daske kona si litt hvis hun kjøpte for mange hatter. Det har vi akseptert at det er ulovlig. Det samme må nå skje med barn, sier han.

- Har ikke fullt menneskeverd

Haanes mener det er flere grunner til at det er sånn. Han sier at siden de ennå ikke er voksne, oppfattes de langt på vei som foreldrenes eiendom.

- Vi mangler ryggmargsrefleksen på at de har fullt menneskeverd, og vi anser dem for å være uferdige på en måte. Det er mange av oss som i perioder av livet er ganske satt ut og ganske lite i stand til å ta vare på oss selv, men allikevel beholder vi menneskeverdet vårt.

- Vi har en arbeidsmiljølov som gjør at jeg kan få stengt arbeidsplassen min dersom det er muggsopp på veggene og jeg blir syk av det. Når det gjelder barn, så går femti prosent av barna på skoler som ikke er godkjent når det gjelder helse og inneklima. Og det ser vi ut til å akseptere, og vi har i hvert fall et langt tidsperspektiv på å gjøre noe med det, sier Haanes.

250.000 bilder

Et bildesøk i Google på «barnehage» gir nesten 250.000 treff. Blant de mange tusen bildene er barn i private og kommunale barnehager. I Datatilsynet har man sett at dette kan være et problem, men samtidig erkjent at mange er usikre om dette.

Georg Apenes i Datatilsynet sier at internett ikke har noe viskelær, og at bilder som legges ut blir liggende.

Fredag lanserte tilsynet derfor veiledningsheftet « I beste mening» som nettopp handler om å håndtere bilder av barn på internett. Dette skal sendes ut til alle barnehager og til alderstrinnet første til syvende klasse i skolen.

Samtidig som barn og unge blir opplært til å være forsiktige med hva de publiserer om seg selv på internett, pøser norske barnehager, skoler og foreldre ut bilder av barn ut på nettet.

- Vi skal huske på at internett ikke har noe viskelær. Man skal overskue rekkevidden av det man gjør, og det skal under enhver omstendighet innhentes et utrykkelig informert samtykke fra de pårørende, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet til ABC Nyheter.

- Men kan vi stole på at foreldrene er i stand til å gjøre det valget for barna?

- Nei. Men vi lever jo i et samfunn hvor det ikke er innført sertifikat for foreldre. Det betyr at de har et ansvar, og noen skjøtter ikke sitt ansvar. Det er klart at noe vil gå galt, slår han fast.

Å legge ut bilder av barn som gråter, søler med mat, eller sitter på potta, er populært både blant foreldre og barnehager. Haanes i Barneombudet mener at brosjyren setter et perspektiv på dobbeltheten vi praktiserer i forhold til barna våre.

- Som et eksempel kan jeg nevne min gamle mor mens hun var på sykehjem. Jeg ville jo aldri tatt et bilde av henne hun satt på do, eller satt og griste med mat, eller satt og grein, og så lagt det ut på nett, sier Haanes.

- Så hvorfor gjør vi det med ungene våre? Det er dobbeltstandarder hele veien, og det setter denne brosjyren et perspektiv på.