Utviklingshjelp: Denne jenta i Vest-Romania gjeter dyr i stedet for å gå på skole. Hvor mye skal Norge bidra med til utvikling her og i andre fattige EU-land? Foto: Thomas Vermes / Colourbox.com.
EØS-BIDRAGEU dobler pengekrav
<pAmbassadør Oda Sletnes møter EU fredag formiddag til forhandlinger om hvor mye EØS-avtalen skal koste i framtida. EU presser Norge til å doble EØS-betalingen. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
EØS-BIDRAG
De tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein som har EØS-avtalen med EU, bidrar totalt med til sammen 1,307 milliarder euro til 15 mottakerland fra 2004-2009. Norges bidrag er på om lag ti milliarder kroner.
Norges bidrag utgjør 435 kroner per nordmann.
Målsettingen for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS. Det er også et mål å styrke kontakten mellom Norge og mottakerlandene gjennom ulike former for prosjektsamarbeid.
EØS-finaniseringsordningene ble opprettet da EØS ble utvidet med ti nye land i mai 2004 – Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta. Ordningene utvides i 2007 til også å omfatte Romania og Bulgaria.
I tillegg utbetaler Norge støtte til Hellas, Spania og Portugal.
Avtalen om EØS-bidrag utløper kommende april.
Percy Westerlund.
Brussel/Oslo (ABC Nyheter): Bak lukkede dører krever EU at Norge, Island og Liechtenstein skal betale 500 millioner euro, 4,3 milliarder kroner, i årlig utviklingsbistand til EUs fattige medlemsland. Beløpet får vi oppgitt i Brussel av en anonym, sentral kilde.
Det vil i så fall bety en dobling av Norges «EØS-kontingent», som i dag lyder på 2 milliarder kroner året. Norge må betale så å si hele regninga for de tre utenforlandene.
Selv legger EU opp til en vekst i egne midler til utjevning på 3,4 prosent – fordelt over fire år.
Krav uten juridisk grunnlag
Møtet i dag fortsetter forhandlingene som startet med et møte 26. september, om hvor mye Norge, Island og Liechtenstein skal bidra med i årene som kommer. Den eksisterende avtalen om EØS-bidrag utløper i april 2009. Ingenting i EØS-avtalen tilsier at EFTA-landene fortsatt skal betale. EU reiser likevel kravet. Norske myndigheter sier seg villig til å bidra til utvikling i EU, men protesterer på beløpet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEU-forhandlerne vil også gjøre ordningen permanent, noe Norge og de andre EFTA-landene blankt avviser. Internt i EUs korridorer har man innsett at dette er noe deres medlemsland gjerne vil ha i gjennom, men er en tapt sak.
Betaling som fullt medlemskap
Med en dobling av bidragene vil hver nordmann bidra med like mye som innbyggerne i EU-landet Sverige betaler i alt for hele EU-medlemskapet , rundt 950 kroner året. Det går fram av budsjettbalansen EU selv oppgir på side 80 i sin rapport «1998-2007 Operating Budgetary Balances».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen viser at Sverige i 2007 bidro totalt med en netto på 995,5 millioner euro til alle EUs formål. Fordelt på 9 millioner innbyggere blir det 111 euro, 950 kroner etter dagens kurs.
Sverige er blant de landene som ifølge ABC Nyheters opplysninger står hardest på internt i EU for å presse flere kroner ut av Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen100 prosent mer, mot 3,4
Mens kravet mot Norge innebærer 100 prosent økning, viser langtidsbudsjettet deres at EU selv vil øke sine bevilgninger til sosial utjevning med bare 3,4 prosent over fire år fra 2009-2013.
Det går fram av posten «Samhørighed for vækst og beskæftigelse» i den danske utgaven av EUs langtidsbudsjett, kalt «finansielle perspektiver». Denne posten utgjorde 42,5 milliarder euro av EUs samlede utgifter på 117,3 i 2007. Utjevningsmidlene utgjør altså 36,2 prosent. Røft sagt bidro hver svenske dermed med 344 kroner til dette formålet.
- Solidaritet
- Hvorfor skal Norge betale for EØS-avtalen?
- Utgangspunktet er at alle bedrestilte medlemsland bidrar til de fattigere medlemslandene. De fattigere landene har sagt at de trenger støtte for å kunne konkurrere på et fritt marked. Dette dreier seg om solidaritet. Og EFTA-landene er fullt integrert i det indre marked, svarer EU-kommisjonens ambassadør til Norge og Island, svensken Percy Westerlund.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan vil ikke kommentere tall.
I Brussel får ABC Nyheter høre at det er et enormt behov for bidrag til utvikling i tilbakeliggende områder, og at det kommer inn langt flere søknader om EØS-midler, enn hva det finnes penger til.
Artikkelen fortsetter under annonsenHøybråten mot utpressing
Dragkampen om mer EØS-midler ble tatt opp også da Stortinget diskuterte europapolitikk 24. oktober. Der sa Kristelig Folkepartis leder Dagfinn Høybråten at summen av EØS-midler fra Norge allerede er i overkant ut fra en rettferdig fordeling.
- Det vil være urimelig hvis EU krever at dette beløpet skal økes. Det er viktig at Norge framstår som en solidarisk nasjon som er interessert i utjamning i verdensdelen. Men vi bør ikke la oss utsette for noe som minner om utpressing, sa Høybråten.
EU er vinneren
I Brussel snakkes det også om at det er rimelig at Norge må betale for å komme inn på EUs indre marked. Tallene viser at det er EU som er den netto vinneren i avtalen partene er enige om skal være til gjensidig balansert nytte.
EU hadde et handelsoverskudd på 88 milliarder kroner på eksport av varer i 2007, og et handelsoverskudd på 35 milliarder kroner på eksport av tjenester til Norge i 2006.
