Hurra for helvete!

Ifølge en børskommentar er det totalt kaos i valutamarkedet, råvaremarkedet, oljemarkedet, Brentmarkedet og kredittmarkedet. Jeg gosser meg.

Det er visstnok synd på en del folk nå. Som for eksempel han milliardæren som gikk til en psykolog for de ekstremt rike og fikk seg en solid realitetsoppdatering: Familien hadde tapt så mye av sine verdier at psykologen orienterte dem om at de var nødt til å selge jetflyet sitt. Dette medførte stort sorgarbeid. Hvordan kan man leve uten jetfly? Så har vi amerikaneren hvis kone hadde et så enormt forbruk at mannen i det skjulte tok opp lån i 20-millionersklassen for å opprettholde det. 20 millioner dollar! Det får være måte på dyr mus.

I New York Times sto det nylig å lese om en god del amerikanske kommuner som hadde kjøpt CDO-er. For de som ennå ikke har fått med seg det, så er det altså et finansielt produkt som er fullstendig uforståelig og i tillegg stappet med søppel, men det sier ikke selgeren noe om, for da mister han den obskønt fete provisjonen sin. Resultatet er at kommunale tjenester må kuttes til beinet, og selgeren sitter igjen med millioner av dollars, fullstendig straffefritt. For nå har kjeltringene solgt seg ut og tilbringer tiden med å dyrke appelsiner på sin eiendom i Spania. Hurra for den stadig mer effektive kapitalismen, og vi har som kjent gjort akkurat det samme her i Norge. Og de skyldige går fri. Eller...hvorfor det, egentlig?

I en bokhandel så jeg forleden en bok som het «Mafia». Det eneste innholdet var FBIs personalia på alle kjente mafiastørrelser gjennom tidene, med bilde. Jeg foreslår at man utgir en tilsvarende bok med personalia på de norske CDO-kjeltringene, slik at når vi får tak i dem, kan rulle dem i tjære og fjær ved anledning. Et par stinkbomber i heisen og kantina til enkelte selskaper på Aker Brygge, hver eneste dag ett helt år, kan også være god mentalhygiene. Skoleungene i Hattfjelldal og de andre stedene som nå skal betale prisen for kjeltringstrekene, bør få stinkbomber utdelt gratis. Adressen til rådmannen finner de nok på nettet.

Vi er rett og slett dømt til å kjøpe oss større flatskjermer, for næringslivets skyld. Og hva skal vi vanlige folk gjøre? Spare inn på forbruket, visstnok. Men selv ikke det er lov, for da kommer de bekymrede økonomene med rynkede panner og sier at økonomien vil gå dukken. Vi er rett og slett dømt til å kjøpe oss større flatskjermer, for næringslivets skyld. Men ikke jeg, for jeg har vært på besøk hos folk med så stor flatskjerm at de kan se Dagsrevyens Einar Lunde i full størrelse - og tro meg, det er en skremmende opplevelse. Så min oppfordring er å gi blaffen i næringslivet.

Vi kan absolutt leve med at en flatskjermpusher går heden, og det fins mer meningsfylte ting å gjøre enn å prakke på folket brunevarer de ikke trenger. Man kan ta seg jobb som kelner for eksempel, for nordmenn går jo på fylla som aldri før. Man drikker seg nå for tida (om mulig) enda mer møkkings ute på byen, men ifølge alle de servitørene jeg har spurt, har drukkenboltene sluttet å gi tips. Det er da noe: Man drikker 58 akevitter a kr 85, og gir kelneren 1 krone i tips. Et kjempebra sparetips: fortell det videre til en fyllik nær deg.

Det aller beste med at alt har gått til helvete, er at det nå er lov å si «jeg har ikke råd». Den slags var jo forbudt for inntil kort tid siden. For min del sier jeg til alle jeg kjenner at jeg ikke har råd til noen ting, og så forteller jeg om husverten min som har lagt på leia til 10.000 kroner måneden for 50 kvadratmeter. Som næringsdrivende skal du da tjene 240.000 brutto i året bare for å bo. Det er mye penger, så det må jo være en dødsbra forretning å slutte å bo.

Jeg treffer iblant en uteligger som har sluttet å bo for mange år siden. Året rundt går han i topplue og lusekofte, han holder seg med langt rødt skjegg og spiser makrell i tomat rett fra boksen - med fingrene. Han sover i Bygdøyskogen et eller annet sted, og hver dag spaserer han inn til byen for å bomme. Når han har 200 kroner går han «hjem». Mannen gjør altså 73000 skattefritt i året ved å sitte helt stille og strekke ut hånda, han har et kosthold som inneholder mer enn nok Omega-3, og attpåtil ser han ganske fornøyd ut.

Han ser iallfall mye mer fornøyd ut enn fruene som lufter de rottelignende minihundene sine fra 10-millionersleilighetene i nabolaget mitt.

Bygdøyskogen, here I come.