Får konkursbo i fanget

De seneste dagene er det kommet nye tall som viser sterkt økende arbeidsløshet, kollaps i bilsalget, og en kunngjøring om at USA tar opp et nytt lån på 550 milliarder dollar i utlandet for å finansiere redningspakken for finanssystemet.

Obamas utfordring er å finne ut hvordan han kan stabilisere finansmarkedet og stimulere til ny vekst, og samtidig prøve å finne penger til å sette i verk de dyre reformene han lovte velgerne, ikke minst en hardt tiltrengt helsereform.

Men helsereformer, utdanningsreformer og andre kostbare planer må nok legges på is inntil han har funnet ut hvordan han skal takle finanskrisen og den dype økonomiske krisen som uvegerlig er i ferd med å føre USA ut i resesjon.

– Helsereformen forsvant ut døra da finanskrisen kom, sa en av Obamas rådgivere da finanskrisen eksploderte i september.

Offentlig program

Obamas første tiltak, som kan være et signal om et skifte mot større statlig engasjement, er en stimuleringspakke på 200 milliarder dollar som han pent skal ha bedt den sittende administrasjonen om å innføre allerede før han tiltrer.

I motsetning til Bushs pakker, som besto av skatteletter for å stimulere til økt forbruk og som hadde utspilt sin rolle da folk hadde brukt opp pengene de fikk, ønsker Obama et program for offentlig finansiering av utbedringer av USAs nedslitte infrastruktur, som veier og bruer, som vil gi både arbeid og virksomhet for store bedrifter.

–30 prosent av USAs 570.000 bruer er utrygge. Her har vi et potensial for en økonomisk nysatsing som ligner på Roosevelts satsing på 30-tallet, sier den tidligere Wall Street-sjefen Felix Rohatyn. Han viser til veibrua som raste sammen i Minneapolis i fjor.

De heteste tipsene på ny finansminister er Larry Summers, finansminister under Bill Clinton, og Timothy Geithner, den unge sjefen for New York-avdelingen av sentralbanken Federal Reserve. Han har fått mye ros for jobben med å iverksette deler av redningspakken til 700 milliarder dollar fra i høst.

Konkursbo

I det USA Obama nå overtar ledelsen av, går titusener av jobber tapt hver måned, og store deler av bilindustrien som har vært så sentral i amerikansk industrihistorie, står i fare for å forsvinne.

Bare i oktober stupte General Motors’ salg med 45 prosent og Fords med 30 prosent. Begge har søkt om statsstøtte for å greie seg gjennom krisen.

157.000 jobber gikk tapt i oktober, en dramatisk økning fra september da 22.000 ble borte. Det ventes at arbeidsløsheten øker fra 6,1 prosent når nye tall legges fram fredag.

Samtidig har nærmere 1 million boligeiere mistet sine hjem fordi de ikke greier å betale lånene sine. Finanskrisen, som ble utløst av boliglånskrisen, gjør at folk ikke får nye lån på grunn av kredittørken. Eneste måten å stoppe den onde sirkelen er å gi folk lettelser og utsettelser på lånene, men uten å stimulere flere til ikke å betale og slik forsterke krisen.

De enorme redningspakkene har ført til noe opptining i de fastfrosne kredittmarkedene, og dermed også til en liten nedgang i antall hus som må selges på tvangsauksjon.

Gjeld og underskudd

Men alle tiltak for å takle finanskrisen, boliglånskrisen, krisen i realøkonomien og kredittørken hemmes av det faktum at USA har satt seg i bunnløs gjeld, både på grunn av enorme handelsunderskudd og på grunn av økende budsjettunderskudd.

Budsjettunderskuddet kommer trolig opp i 1.200 milliarder dollar, eller 8 prosent av brutto nasjonalprodukt, når alle redningspakkene som Bush-administrasjonen har iverksatt, blir talt med. Utenlandsgjelda har passert 10.000 milliarder dollar, uten å ta hensyn til at pensjonssystemene og de statlige helseforsikringene er nærmest tomme for penger.

Foreløpig finansierer USA redningspakkene ved å skrive ut statsobligasjoner, altså ved å ta opp enda mer lån, spesielt i Asia og i oljelandene i Midtøsten. Men et signal om at det kan bli vanskeligere for USA å låne mer, er at Taiwan nylig avslo å fornye lån til boliglånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac.

Da er det ingen vei utenom skatteøkninger. (©NTB)