Bond med kropp og sjel

SÅRET: I «Quantum of Solace» møter en såret James Bond som plaget av sviket fra forrige films Bond-babe Vesper Lynd (Eva Green), forsøker å finne en form for sjelefred og hevn. (Foto: Filmweb.no)
SÅRET: I «Quantum of Solace» møter en såret James Bond som plaget av sviket fra forrige films Bond-babe Vesper Lynd (Eva Green), forsøker å finne en form for sjelefred og hevn. (Foto: Filmweb.no)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pFor Daniel Craigs James Bond er den indre kampen minst like viktig som kampen mot skurkene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forstår du tittelen på den nye Bond-filmen? Det sier mye om varemerket James Bond når filmselskapet kan slippe en film uten å bry seg om at kinopublikummet forstår hva tittelen betyr.

Uttrykket «Quantum of Solace» er hentet fra Bond-forfatter Ian Fleming og handler om å befinne seg i et kjærlighetsforhold der du føler at den andre personen forsøker å ødelegge deg.

Vi møter en såret James Bond som plaget av sviket fra forrige films Bond-babe Vesper Lynd (Eva Green), forsøker å finne en form for sjelefred og hevn. Han finner en alliert i dette års Bond-babe Camille (Olga Kurylenko), som ligger seg til topps i skurke-hierarkiet for å få hevn over mannen som drepte familien hennes.

Filmen tar opp tråden fra «Casino Royale». Den åpner med en heseblesende biljakt, med et så høyt tempo i klippingen at det er vanskelig å følge med. Det er heller ikke helt engasjerende å følge en biljakt som begynte på kino for to år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdig oppfølger

Likevel, filmen fortsetter i både stil og fortelling der Casino Royale sluttet, og bra er det. Daniel Craig har en røff fremtoning, men stor følelsesmessig dybde. Det er en kombinasjon som kler James Bond godt. Han er fortsatt en sjarmør, men mer sympatisk og sårbar enn før. Han er fortsatt nådeløs mot fiendene sine. Der Brosnans Bond var mer parodisk, er Craigs Bond så realistisk at det blir vanskeligere å akseptere den store mengden lik som Bond etterlater seg i fotsporene sine.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Marc Foster som er regissør i «Quantum of Solace». Dette er hans første Bond-film, men han var sist aktuell med «Drageløperen», og har tidligere laget blant annet Oscar-filmen «Monsters Ball». Ved å gi regioppdraget til en god dramatisk regissør har filmen fått en solid følelsesmessig forankring. Spesielt er det tydelig i scenene mellom Judi Dench (M) og Daniel Craig, som har en rørende kombinasjon av humor og dybde. Også scenene mellom Kurylenko og Craig er stødige, og spillet både sårt og dynamisk. Kurylenkos rollefigur blir aldri like interessant som det Eva Greens Vesper Lynd var, men det er nok heller ikke meningen, da Lynd hviler som en konstant skygge over Bond i denne filmen. Kurylenko går dessuten rundt med en Bridget Bardot trutmunn gjennom hele filmen, som er så påfallende at den blir irriterende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veik skurk

Når «Quantum of Solace» ikke helt holder nivået til den forrige Bond-filmen, er det fordi den ikke har en god og selvstendig nok historie. Godt skuespill, imponerende actionsekvenser og rå visuell eleganse blir ikke nok når historien både er utydelig og uinteressant. Mathieu Almaric spiller den sleipe og skruppeløse, men også veike forretningsmannen Dominic Green. Han utgjør aldri en reell trussel mot Bond. I «Casino Royale» fikk James Bond virkelig gjennomgå, men denne gang vandrer han nokså uberørt gjennom det hele.

«Quantum of Solace» er på ingen måte et mesterverk, men et hederlig og underholdende bidrag i en Bond-tradisjon som har gitt nytt blod og hjerte til spionen fra 50-tallet.


Mer om Film og Kino finner du på Startsiden