Tapte mot finanskrisen

(Washington/ABC Nyheter) John McCain tapte fordi han ikke er Barack Obama. Han har ikke Obamas kvaliteter som folketaler og inspirator, han har ikke vist seg som en så dyktig organisator som Obama er, og han har ikke vist den nødvendige evne til å fatte og bearbeide store, politisk og økonomiske temaer. Og kanskje viktigst av alt, han ser verden som den så ut under Den kalde krigen.
Men også Obama har sine svakheter, og det er knyttet stor usikkerhet til hans mangel på erfaring og hans omgang med folk med frynsete rykte. Derfor kunne det blitt et jevnt valg hvis ikke misligholdte lån og dårlig styring av finansinstitusjonene i Wall Street hadde ødelagt det hele for ham. McCain hjalp for så vidt godt til selv, ved å si at hans sterkeste side ikke er økonomi, og så bekrefte dette ved å si at amerikansk økonomi er fundamentalt sunn. Det sa han da krisen allerede var i gang.

Når så flere enn 60 prosent av velgerne ifølge CNN mener at økonomi har vært den viktigste saken i valgkampen, har det ikke vært lett for McCain. Han er en ærlig politiker, godt likt av de fleste, men hans styrke er utenriks- og sikkerhetspolitikk og hardhendt respons på terrorisme. Heldigvis har ikke USA opplevd noe stort terroranslag innen egne grenser etter 11. september 2001, samtidig som krigen i Irak har måttet vike plassen fra medienes hovedoppslag.

Georgia

En stakket stund i august greide McCain å utnytte den russiske innmarsjen i George. Han var meget godt kjent med problemstillingen i denne tidligere sovjetstaten, men mange av de mer opplyste velgerne reagerte på hans fiendebilde av Russland, og hans lite konstruktive omtale av de russiske lederne. Men blant konservative amerikanere av den eldre skole, var det vellykket. Nyhetsmedienes interesse for en utenrikspolitisk krise som ikke direkte berører USA og som synes å gå over, er relativt kortvarig. McCains glede av sin ekspertise ble dermed også kortvarig, samtidig som det ble vanskelig å fremheve sitt kandidaturs tunge erfaring etter at han valgte Sarah Palin til sin visepresidentkandidat.

Fra erfaring til forandring

Da Palin dukket opp, forandret McCain sin hovedvekt fra erfaring til det som hadde vært Obamas hovedfokus, forandring. Samtidig kunne han understreke sin uavhengighet fra president Bush, noe som var nødvendig for ham fordi han ikke ville være med på å ta ansvar for finanskrisen. Som medlem av regjeringspartiet maktet han aldri helt å slippe ansvaret, - det tillot ikke Obama.

Obama benyttet enhver anledning til å knytte ham direkte til tradisjonell, republikansk finanspolitikk, som gjerne anbefaler at finansmarkedene skal ha minst mulig offentlig, politisk kontroll. Deres tese er at markedet har en tendens til å reparere seg selv. Men krisen rammen hardt og bredt, med seriøse konsekvenser også i store deler av verden forøvrig. Dette var ikke McCain forberedt på å håndtere.

Hissig temperament

Ett særtrekk ved McCain er hans hissige temperament og hans tendens til å ta kvikke beslutninger uten grundige vurderinger på forhånd. Midt i finanskrisen viste han dette karaktertrekket, da han plutselig kunngjorde at han ville stanse valgkampen, ikke delta i den neste kandidatdebatten og i stedet dra til Washington for å hjelpe til under forhandlingene mellom Kongressen og presidenten om redningspakken som skulle løse finanskrisen. Obama mente det ikke var riktig, men da McCain først hadde bebudet at han ville til Washington valgte president Bush å invitere også Obama.

Motstrebende sa Obama ja, delvis fordi det ville bli en underlig kandidatdebatt dersom den ene av de to ikke ville delta. Men så viste det seg at Obama fikk rett; de to kandidatene var i beste fall bidragsytere fra sidelinjen, så de valgte å gjenoppta kampanjen og gjennomføre debatten.

Forvirrende

Dette ble veldig forvirrende for velgerne. McCain forandret hovedbudskap midt i kampanjen, fra erfaring til forandring. Han kunne ikke frita seg helt fra sin republikanske bakgrunn for ikke å irritere de konservative elementene i partiet, men han gikk samtidig inn for store, offentlige midler til å redusere problemene etter finanskrisen. Den konservative basen er viktig for enhver republikansk kandidat, og han syntes han hadde skutt gullfuglen da han valgte Palin. Hennes oppgave var å skape begeistring blant velgerne og legitimere McCain-kandidaturets konservative plattform. Men hennes mangel på personlig og faglig tyngde i aktuelle politiske spørsmål, fører nok til at ekspertene i lange tider ennå vil diskutere om hun var en hjelp eller belastning i valgkampen.

McCain kritiserte Obamas erfaring. Og det er sant, at han sannsynligvis har mindre administrativ erfaring enn noen annen tidligere president. Men Obama administrerte en meget god valgkamp, og det gjorde ikke McCain. Valgkamper i dagens USA er store organisasjoner med tusenvis av frivillige og ansatte medarbeidere. De hadde indre stridigheter som svekket både organisasjon og kandidat, de sviktet i innsamling av midler til å finansiere valgkampen, og de maktet ikke å ta i bruk ny teknologi på samme måte som det Obama gjorde.

Skittkasting

Forvirrende var det også at McCain og Palin førte an i skittkastingen mot den andre kandidaten, til tross for at McCains uttrykte intensjon fra starten var å føre en ren og redelig kampanje. I velgernes oppfatning var det ingen tvil om at det var først og fremst han og hans visepresidentkandidat som kastet skitt.

McCain tapte mot en bedre motstander, han var uheldig med de store begivenheter som påvirket valgkampen, men han maktet heller ikke å utnytte utenforstående hendelser til å styrke sin troverdighet og evne til å forestå og håndtere kompliserte problemstillinger.