Derfor bør Obama vinne

Uansett utfallet av det amerikanske valget tirsdag den 4. november, blir resultatet historisk: Vinner Barack Obama, tas han i ed som den første mørkhudede presidenten i republikkens 232 årige historie. Vinner John McCain får USA sin første kvinnelige visepresident noensinne. Og den eldste presidenten som noen gang har inntatt embedet.

Disse fremtidsutsiktene pirrer amerikanerne: Valgeksperter forventer den største mobiliseringen på 100 år. I 1908 dukket 65,7 prosent av de stemmeberettigede opp ved urnene - i det ekstremt spennende bikkjeslagsmålet mellom John F. Kennedy og Richard Nixon i 1960 møtte i underkant av 64 prosent opp.

Les også: Derfor bør McCain vinne

Hva har så ført til denne politiske oppvåkningen? Jo, kanskje først og fremst at amerikanerne for første gang på lenge har fått presidentkandidater de kan identifisere seg med. 47-årige Obama med en far fra Kenya og en mor fra Kansas, oppvokst i et fargerikt nabolag på Hawaii. 72-årige McCain med en livshistorie som inneholder fengsling og tortur i Vietnam. For ikke å snakke om visepresidentkandidatene: Demokratenes Joe Biden som har blitt bedt om å holde kjeft, blant annet fordi han mente at Hillary Clinton ville være et bedre valg enn ham selv. Og republikanernes Sarah Palin som kommer fra en røff småby hvor jakt og tenåringsgraviditet er en del av hverdagen.

Og skal vi dømme fra engasjementet foran TV-skjermen, ligger republikanerne best an: I gjennomsnitt 34,5 millioner seere fulgte den republikanske nominasjonsprosessen, mens 30,2 millioner den demokratiske. I 2004 var tallene 22,6 millioner og 20,4 millioner, ifølge New York Times.

Likevel tyder det meste på at det blir Barack Obama som går seirende ut av valget. Han har pøst ut rekordsummer på blant annet tv-reklame og innehar solide ledelser på alle målinger når vi entrer valgdagen. Obama ser ut til å ha truffet en nerve hos velgerne, spesielt blant yngre som ikke er så enkle å mobilisere. Drøssevis av unge, frivillige er på sms og e-post natt og dag for å dra folk opp av sofaen slik at de kan forhåndsstemme og komme seg til valglokalene på selve dagen. Og pusjet må til for en kandidat som ikke vant de demokratiske primærvalgene i viktige delstater som Ohio, Pennsylvania og California. Mobiliseringen blant minoriteter og unge voksne er nøkkelen til Obamas seier.

Imidlertid har Obamas etter hvert mange opptredener begynt å appellere til andre grupper også, blant annet enkelte ihuga republikanere. De er ikke lenger uvant med å se en mørkhudet amerikaner tale på en overbevisende måte om tro, håp, forandring og fremskritt, fremfor bruke mikrofonen til å skryte uhemmet av antall nedlagte damer og skyteepisoder. Flere av dem som har vært til stede ved Obamas opptredener (inkludert ABC Nyheters Audun Tjomsland) snakker like mye om terapitimer og bygging av en ny nasjonal bevissthet som valgpropaganda og enkle slagord.

For er det noe president George W. Bush har bidratt til i sine åtte år som president, er det å ødelegge det amerikanske imaget, både i inn- og utland. Uttrykk som tortur og overvåkning passer dårlig inn i selvbildet til en nasjon som ønsker å være den moralske ledestjernen i verden.

Den nye presidenten, uansett hvem det blir, får en formidabel oppgave når han skal gjenvinne tilliten hos sine gamle venner i Europa og bidra konstruktivt til en verdensorden hvor utfordringene står i kø: Klimaendringer, energiforbruk, nedrustning, fattigdom, verdenshandel, terror, krig og finanskrise er bare noen av de globale temaene lederen av supermakten må ta stilling til, daglig.

For Obama har det vært ekstremt beleilig at det er økonomien som har kommet i fokus den siste halvannen måneden siden giganten Lehman Brothers gikk overende den 15. september. Verken McCain eller Palin synes spesielt sterke på finansområdet, for å si det pent, selv om det stadig snakkes om markedsøkonomi, skattelettelser og frihandel. Obama virker i hvert fall som han har enkelte ideer på hvordan de skal komme seg gjennom krisen. Barack Obama krysser dessuten garantert fingre og tær for at det ikke skjer noe dramatisk på selve valgdagen. Det er nok å minne enhver demokrat på at John Kerry like før valget i 2004 ledet på meningsmålingene med et par prosentpoeng. Det var før Osama bin-Laden dukket opp på amerikanske tv-skjermer den 29. oktober 2004 og fortalte at hver amerikansk innbygger måtte ta ansvar for sin egen sikkerhet.

Det har i realiteten vært øredøvende stille i denne valgkampen rundt sentrale temaer som terror og krig, når amerikanske soldater fortsatt dør på fremmed jord langt unna hjemlandet. Og Obamas løsninger på dette er til forveksling lik den forrige presidentens: Flere soldater i Afghanistan, færre soldater i Irak. Forhandlinger med Iran og muligheter for aksjoner i Pakistan hvis det knekker noen terrorister. I tillegg er Obama personlig kristen og en Israel-venn, noe som har gjort det vanskelig for konservative amerikanere å arrestere ham på moralske spørsmål. Han har da også vært tydelig bevisst på å unngå de altfor kontroversielle kampsakene.

Legger vi til at Obama støtter dødsstraff i særskilte tilfeller, er mot homofile ekteskap, er for «the Patriot Act» og har uttrykt sympati for amerikanernes konstitusjonelle rett til å bære våpen (pressgruppen NRA mener imidlertid noe helt annet), har han landet trygt hos «the moral majority».

Men det er på andre sentrale områder som fattigdom, helse, økonomi, internasjonalt samarbeid, miljø og klima det stilles forventninger til at større endringer skal skje. Og det er her Obama må overbevise.

For det mest spennende med Obama er ikke lenger at han er mørkhudet, uerfaren eller ung; det blir om han kan gå bak retorikken og virkelig være i stand

til å endre Amerika. Blir han valgt, vil det garantert bli stilt urealistiske forventninger til ham hvor han innimellom vil skuffe. Og det er jo ikke sikkert at fortsatt aggressivitet i sikkerhetsspørsmål eller proteksjonistisk handel faller i god jord hos alle de amerikanske allierte.

Forvent derfor ingen amerikansk revolusjon etter USA-valget 08. Men forhåpentligvis små endringer til det bedre, med Obama i førersetet.

Les også: Derfor bør McCain vinne

Les alt om presidentvalget i ABC Nyheter.

Følg nyhetene, oppdateringene, reportasjene og kommentarene fra presidentvalget i USA på ABC Nyheter gjennom hele natten.

Les mer om Presidentvalget i USA på Startsiden