BLODKUNNSKAP: Overlege ved Blodbanken i Oslo mener det mangler viktig kunnskap om blodoverføringer. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Etterlyser blodforskning
<pVi vet for lite om hvordan blodoverføring virker på pasienter og hvem som egentlig trenger blod, mener overlege ved Blodbanken i Oslo.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Blodoverføring
Blodet som brukes på Ullevål Universitetssykehus er et sted mellom tre og fire uker gammelt, ifølge Heier.
Det er også vanlig at man bruker det eldste blodet først, slik at man ikke kaster bort noe blod.
Det er også vanlig at man bruker det eldste blodet først, slik at man ikke kaster bort noe blod.
I forrige uke skrev ABC Nyheter om en amerikansk studie som viste at pasienter som fikk overført blod oppbevart i over fire uker, var mer utsatt for infeksjoner enn de som fikk nyere blod.
Tidligere i år kom en studie som viste at pasienter som gjennomgikk en hjerteoperasjon, og som fikk blod lagret i mer enn to uker, hadde betydelig større sjanse for å dø i løpet av sykehusoppholdet.
Avdelingsoverlege ved Blodbanken i Oslo, Hans Erik Heier, forteller at det også er gjort flere studier på området, med motstridende resultater.
Blodmangel
I Norge tillater man at blod (røde blodlegemer) oppbevares i maksimalt 35 dager. Det er noe kortere enn i mange land, som USA og Sverige, der blodet kan oppbevares i 42 dager.
Heier mener man ikke bør stramme inn reglene for oppbevaring av blod på bakgrunn av den forskningen som er tilgjengelig i dag, fordi den har svakheter:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Hvis vi skulle oppbevare blodet kortere og kaste det eldste, ville vi meget raskt få blodmangel. Vi kan ikke forårsake en mangelsituasjon uten gode data for at det tjener pasientene, sier han til ABC Nyheter.
Hittil har man kun gjort såkalte retrospektive studier, som betyr at man ser på data som ikke er generert systematisk for forskningsforhold, forklarer overlegen:
- Det er metodemessig dårligere enn hvis man lager en studie man retter fremover. Det burde gjøres, men det er kostbart og arbeidskrevende, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvem trenger blod?
Heier etterlyser nå mer og annerledes forskning på blod og blodoverføringer, fordi han mener det mangler viktig kunnskap på området.
I tillegge til å se på hvor lenge man trygt kan oppbevare blodet, er det behov for forskning som kan bidra til å få ned forbruket av blod, mener han:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi trenger bedre studier som kan gjøre oss sikrere på hvem som trenger
blod og hvem som kan klare seg uten. I mange tilfeller gir man pasienten blod for sikkerhets skyld.
- Det er jo fordi man vil gjøre det beste for pasienten, men det kan hende at de har fått blod i tilfeller hvor de strengt tatt ikke trengte det. Problemet er at man ikke vet nok om hva som er grensen, om når blod er nødvendig.
- Det vil være stor nytte av systematisk forskning på dette feltet, også i Norge. Men det fordrer personell og penger. Det er dyrt å gjøre slike studier, sier overlege Hans Erik Heier til ABC Nyheter.
