Hvorfor jeg ville stemt John McCain

<p class="hidden"> En dynamisk duo? ABC Nyheters Heidi Nordby Lunde mener så. Foto: Scanpix.</p>
 En dynamisk duo? ABC Nyheters Heidi Nordby Lunde mener så. Foto: Scanpix.

<pDet siste verden trenger nå er et mer proteksjonistisk og mindre markedsorientert USA.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med grått hår og 72 år på baken virker kanskje ikke republikanernes presidentkandidat som den mest dynamiske og engasjerende, sammenlignet med Demokratenes Barack Obama. Men for oss som er mer opptatt av innhold enn presentasjon så er det nettopp John McCain som vil føre den mest dynamiske politikken av de to.

Keep the change

John McCain går til valg som tilhenger av markedsøkonomi, lavere skatter og frihandel. En medisin som siden Berlin-murens fall har trukket flere hundre millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom, styrket nye demokratier og ført til mer velstand for flere. Dersom det er dette Obama ønsker å endre, så kan han beholde politikken sin for min del.

Politikere på venstresida verden over bruker finanskrisen som unnskyldning for å ville innføre strengere reguleringer av finansmarkedet, beskytte lokale næringsinteresser og begrense frihandel. En politikk som i beste fall fører til økonomisk stagnasjon, mindre konkurranse og mindre åpenhet. De som vil merke dette er verdens fattigste.

Politikere på venstresida bruker finanskrisen som unnskyldning for å ville innføre strengere reguleringer av finansmarkedet.

McCain har vært en av de klareste frihandelstilhengerne i Kongressen. Han er for en dynamisk markedsøkonomi og for å stimulere økonomien gjennom skattelette og bedriftsvennlige reguleringer av markedet. Finanskrisen har ikke vist oss at vi trenger mer regulering av markedet, men at man har behov for en annen type regulering enn man har i dag. McCain foreslo faktisk dette i forhold til de to store statlige institusjonene, Fannie Mae og Freddie Mac, men ble nedstemt. Også med stemmer fra Demokratene.

Mens Obama har lovet mer fordeling gjennom økte offentlige utgifter, er McCain fiskal konservativ. Han har derfor stemt imot flere av utgiftsøkningene som Bush-administrasjonen har gått inn for. Begge kandidatene arver et rekordstort budsjettunderskudd og en kriserammet økonomi. At USA har ryggrad til å stå krisen gjennom er udiskutabelt, men hvor lang tid det vil gå før økonomien er i balanse og grunnlaget for økt økonomisk vekst er til stede, vil være avhengig av hvilke betingelser som legges til grunn for å få fart på økonomien igjen. En endring mot mer reguleringer, økte skatter og proteksjonisme er det siste USA og verdensøkonomien trenger. Obama - keep the change!

Les også: Derfor bør Obama vinne

Krig og fred og sånn

Når Obama sier at han, uten forbehold, er villig til å sette seg ned og føre en dialog med verdens diktatorer, så er det jo som å høre Jonas Gahr Støre. Det betyr at lederne for verdens verste regimer skal få lov til å diktere premissene og forutsetningene for dialogen. Regimer som støtter terror og terrorister verden over vil teste Obamas uforbeholdenhet og vilje til dialog. Så spørs det hva det amerikanske folk vil mene om en president som ikke slår tilbake dersom amerikanske mål blir angrepet og liv går tapt.

De som kritiserer USA for å være verdenspoliti har sjelden noen gode alternativer å komme opp med.

De som kritiserer USA for å være verdenspoliti, har sjelden noen gode alternativer å komme opp med. Mens europeiske land, Norge inkludert, har bygget ned sine forsvar, har man forventet at USA skal stille opp. Med et gjennombyråkratisert og handlingslammet FN, skal man bare være glad for at det er USA - og ingen andre - som er verdens ledende militærmakt.

John McCain har vært forbilledlig klar i sin utenrikspolitikk, og mener at fred og frihet sikres best gjennom overlegen militær styrke og evne til å forsvare egne interesser. Han er selvsagt ikke motstander av dialog, og vil legge vekt på samarbeid og allianser. Da Russland gikk inn i Sør-Ossetia var McCain klar og tydelig i sin støtte til Georgia. Etter å ha levert noen vage formuleringer til å begynne med, kom Obama tuslende etter. Selv om Obama blir sett på som en fredsdue i Europa, så kan mange komme til å bli overrasket. Når virkeligheten kaller, så vil Obama måtte svare. Men hvilket svar vil Europa gi når han spør, og det vil han, om større bidrag for å vinne krigen i Afghanistan?

The Maverick & the hockey mom

John McCain er kjent for sin uavhengighet, anstendighet og evne til å krysse partigrensene for å samarbeide om politiske løsninger. Da han valgte Sarah Palin som sin visepresidentkandidat var det for å styrke posisjonen som «anti-establishment», noen utenfra som skulle inn og rydde opp i Washington.

Sjarmerende som hun kan fremstå, så er det allikevel litt naivt å tro at man kan slippe unna med lettvintheter som "I can se Russia from my house".

Undertegnede fikk hevede øyenbryn, men USA-kred i redaksjonen, da hun tippet Palin flere timer før navnet ble offentliggjort. Et ukjent navn for de aller fleste, men Alaska-guvernøren hadde rykte på seg å være en tøff korrupsjonsjeger som ryddet opp i byråkrati og økonomi, og ikke var redd for å stå opp i mot guttenklubben Grei - også i eget parti. Kritikken mot henne har først og fremst vært den samme som mot Obama - manglende erfaring og svak på utenrikspolitikk. Dette er dog en større mangel hos en faktisk president, enn mot en visepresident som tross alt må følge presidentens linje. Men sjarmerende som hun kan fremstå, så er det allikevel litt naivt å tro at man kan slippe unna med lettvintheter som «I can se Russia from my house» når man påpeker manglende utenrikspolitisk erfaring.

Det er fortsatt usikkert om hvordan Palin-effekten egentlig har slått ut. Det virker som om hun har klart å skape engasjement og begeistring hos den store gruppen av republikanske kjernevelgere - hvorav mange var skeptiske til den uavhengige John McCain. At hun er kristen og motstander av abort teller ikke negativt i USA. Og som visepresident er det uansett lite sannsynlig at hun kan gjennomføre endringer som påvirker både religionsundervisning eller det som i dag er en verdens mest liberale abortlover. Dermed er hennes støtte til frihandel, markedsøkonomi, lavere skatt og å rydde opp i «the establishment» langt viktigere.

Vinner han?

En mann med McCains historie, en sann krigshelt som er rettskaffen, varm og har stor personlig integritet er ikke mindre inspirerende.

I skrivende stund leder fortsatt Barack Obama på de fleste målinger som er gjort den siste uken. John McCain har begynt å hale innpå i enkelte delstater, men det spørs om det ikke er for lite og for sent. På en måte så vil jeg være glad for å slippe å diskutere hvor dumme, rasistiske og ignorante amerikanerne er med nordmenn som knapt kan navnet på, og i hvert fall ikke hovedstedene i, de forente amerikanske stater, men håner amerikanere som ikke vet at Oslo er hovedstaden i et land med 4,5 millioner innbyggere som knapt nok har stortingsrepresentanter med innvandringsbakgrunn.

Vinner Obama så er det en historisk seier som virkelig understreker USA som mulighetslandet, der du kan være sønn av en kenyansk geitegjeter og bli valgt til lederen av den frie verden. Men selv om han, mot formodning, skulle tape, så har han gitt mot til å håpe og vist at den amerikanske drømmen fortsatt lever i beste velgående i mulighetslandet.

At USA kan få den første kvinnelige visepresidenten med McCain er ikke mindre historisk. En mann med McCains historie, en sann krigshelt som er rettskaffen, varm og har stor personlig integritet, er ikke mindre inspirerende. At USA, og verden, ville vært best tjent med McCains dynamiske politikk er jeg helt overbevist om.

På valgvaken natt til onsdag vil jeg derfor kunne stolt observeres med en stor McCain/Palin-button. Men jeg vil smile like bredt uansett hvilken vei det vipper.

Les alt om presidentvalget i ABC Nyheter.

Følg nyhetene, oppdateringene, reportasjene og kommentarene fra presidentvalget i USA på ABC Nyheter gjennom hele natten.


Mer om Presidentvalget i USA finner du på Startsiden

Personvernpolicy