Situasjonen i det østlige Kongo er ytterligere forverret etter nye kamper den siste tiden. Foto: Truls Brekke / Flyktninghjelpen
- Hjelpen når ikke frem
<pElendig sikkerhetssituasjon og veiforhold gjør det ekstremt vanskelig å få hjelpen frem i Øst-Kongo.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
FAKTA
*Krig og konflikter har preget Kongo i lange perioder siden landet ble selvstendig fra Belgia i 1960. Krigen som fortsatt raser i landet, har utspring i folkemordet og krigen i Rwanda i 1994.
*Hovedkonflikten står mellom hutuopprørere med tilknytning til det gamle folkemordregimet i Rwanda, og tutsiopprørere med like sterke bånd til dagens regime i nabolandet.
*En rekke våpenhviler og fredsavtaler er brutt det siste året, og tutsiopprørere under ledelse av Laurent Nkunda innledet i august en ny storoffensiv.
*FN-styrken i Kongo (MONUC) teller i dag 17.000 mann, men bare 6.000 av disse holder til i Nord-Kivu-provinsen der tutsiopprørerne har rykket fram.
(©NTB)
(©NTB)
Flyktninghjelpens Ulrika Blom Mondlane er tilbake i Goma. Foto: Truls Brekke/Flyktninghjelpen.
- Det er helt avgjørende at situasjonen blir stabilisert slik at vi kan komme i gang med arbeidet igjen. Foreløpig har det ikke vært mulig å nå frem med mat og hjelp. Sikkerhetssituasjonen er fremdeles så dårlig at FN reiser med konvoier og eskorte, sier Flyktninghjelpens landdirektør for DR Kongo, Ulrika Blom Mondlane, til ABC Nyheter på telefon fra Goma, provinshovedstaden i Nord-Kivu i Øst-Kongo. Nord-Kivu ble forrige uke rammet av harde kamper mellom den kongolesiske regjeringshæren og opprørsgrupper.
Flyktninghjelpen yter bistand til 60 000 internt fordrevne i fire leire vest for Goma.
En FN-konvoi nådde mandag frem til byen Rutshuru, der behovet for hjelp sies å være desperat, etter at opprørerne i Øst-Kongo erklærte våpenhvile forrige uke. Byen er kontrollert av opprørshæren til Laurent Nkunda.
Våpenhvile
- Våpenhvilen holder fremdeles, men det er fortsatt svært komplisert å komme til områdene, og sikkerheten er ennå ikke god nok til at man kan reise ut, sier Mondlane.
Opprørerne erklærte våpenhvile forrige uke, etter å ha omringet Goma der mer enn en million mennesker har blitt fordrevet som følge av kampene.
- Det er fremdeles sterk militær tilstedeværelse i byen, men situasjonen er roligere her nå, sier Mondlane.
- Foreløpig er det vanskelig å vite hvor mange som er rammet og hvordan situasjonen er. Hittil ser det ut til at våre leire har vært relativt stabile, de har ikke fått inn mange nye mennesker. Men også flyktningene i våre leire har nå et sterkt behov for mat.
- Mangler rent vann
- Vi står ovenfor store humanitære utfordringer i forhold til de internt fordrevne som har kommet hit til Goma. De er innlosjert i skoler og kirker, og vi sliter med mangel på rent vann, noe som skaper problemer med sykdom, sier viseguvernør i Nord-Kivu, Lutaichirwa Mulwahale Feller, til ABC Nyheter på telefon fra Goma.
Titusenvis av mennesker bor i flyktningleire omkring Rutshuru, og mange flyktet til landsbyer og jungelen i nærheten da det brøt ut nye kamper mellom den kongolesiske regjeringshæren og Nkundas «Nasjonale kongress til folkets forsvar».
- Hovedutfordringene nå er sikkerhet, både for bistandsarbeidere og de internt fordrevne i leirene. Også tilgangen på mat, vann og husly er en utfordring, fordi de fordrevne ikke har noe sted å oppholde seg, sier Feller.
- Situasjonen roligere
En FN-konvoi nådde frem til den opprører-kontrollerte byen Rutshuru mandag. Foto: Scanpix/AFP.
Mens Nkundas menn har forsøkt å overbevise lokale innbyggere om at de vil være sikre, har vestlige regjeringer advart om faren for en større humanitær krise i den sentralafrikanske nasjonen.
«Mer enn 1,6 millioner internt fordrevne er fanget i denne krisen», uttalte den britiske utenriksministeren David Miliband søndag.
«De mangler mat, vann og andre nødvendigheter.»
Myndighetene i Kinshasa har anklaget det tutsidominerte regimet i Rwanda for å støtte Nkunda, som sier han beskytter lokale etniske tutsier. Myndighetene i Kigali avviser denne anklagen, men flere analytikere mener Rwanda støtter Nkunda på grunn av DR Kongos manglende evne til å avvæpne en hutugruppe som gir ly til folk som var med på å gjennomføre folkemordet mot Tutsiene i Rwanda i 1994.
