Disse rammes hardest av krisen

Generasjon Y - unge som er født mellom 1978 og 1990 - er selvopptatte, fleksible, ser ingen hindringer og har lært seg at alt er innen rekkevidde.

Nå har de fått seg et kraftig sjokk, etter å ha surfet gjennom studiene og kunnet velge og vrake i ledige jobber etterpå. «årlige tider»er et nytt begrep for dem. Men nå blir også Generasjon Y rammet av nedbemanninger og kostnadskutt på arbeidsplassen.

Les også:

Bråstopp i rekrutteringen

Nå kommer krisen

Må reorientere seg

- Når så brå skifter skjer, må man reorientere seg. Man mestrer slike utfordringer på ulike måter, men det er lett å bli overveldet av krisen hvis man aldri har vært oppe i en lignende situasjon før, sier Bjørg Aase Sørensen til til DN.no

Hun er professor i helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Vestfold, og også tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet.

Blir man nedbemannet, er det i alle fall en trøst å vite at man er blitt rettferdig behandlet, mener Sørensen.

- Det vanskeligste ved nedbemanningsprosesser er ikke det å miste jobben, men måten man blir behandlet på. Mange bitre arbeidstakere står igjen etter en krise. Dette kan unngås ved at arbeidsgiveren behandler sine ansatte med respekt. Åpen og ryddig kommunikasjon er helt nødvendig. Omdømmet til bedriften skal jo også overleve krisetider, og en del sjefer er nok litt for ivrige og oppdager etterhvert at de har nedbemannet for fort, forklarer Bjørg Aase Sørensen.

Yngre sliter mest

En britisk undersøkelse gjengitt i Management Issues viser at Generasjon Y er den gruppen som sliter mest i krisetidene vi nå står midt oppe i.

De føler at de har mistet den gode balansen mellom jobb og fritid, og derfor - til tross for et tøft arbeidsmarked - vurderer å slutte i jobben sin.

- Arbeidsgiverne må ta vare på de ressursene de har, slik at «The Survivors», de som blir igjen etter en nedbemanningsprosess, ikke forsvinner, sier Bjørg Aase Sørensen.

Les også:

Slik kommer du gjennom krisen

Får mer å gjøre

Når flere ansatte blir sagt opp, kan dette påvirke jobben til de gjenværende medarbeiderne.

- Mange føler et økt press på seg, og det stilles også ofte nye krav til dem. Det kan være snakk om en slags dugnadsfase der man blir bedt om å stå på litt ekstra for å berge bedriften. Kanskje må de gjøre nye og flere arbeidsoppgaver, og kanskje til andre arbeidstider. Den fleksible jobben er med ett ikke så fleksibel lenger, forklarer arbeidslivsforskeren.

- Hvordan løser arbeidsgiverne dette dilemmaet?

- God kommunikasjon! «The Survivors» må få vite i klartekst hvordan nedskjæringene påvirker deres arbeidsoppgaver. Eventuelt: Hva skal prioriteres, og hva skal nedprioriteres? Krisetider er tøffe også for de medarbeiderne som beholder jobben, det må arbeidsgiverne være oppmerksom på, sier Bjørg Aase Sørensen.

Les også:

Slik opptrer gode styreledere i krise

Hvem takler finanskrisen best - yngre eller eldre arbeidstakere? Diskuter saken!