Kommentar:Målingene kan lyve

NORFOLK, VIRGINIA (ABC Nyheter): Meningsmålingene ser ut til være enige om at Obama vil vinne valget. Men er disse målingene pålitelige?

For mange her i USA er det ennå utenkelig å skulle ha en svart mann som president i Washington DC og en svart familie i Det hvite hus. Nå står han der, Barack Hussein Obama, på terskelen til Det hvite hus. Det ser ut til å være for sent når de siste, desperate skittkasterutspillene mot ham nå spilles ut som betalt, politisk reklame på TV. Det er ikke utspill fra motkandidatene, men fra uavhengige grupper som helst vil at Obama ikke skal bli valgt. Deres motiver kan være så mange. Sannsynligvis er de mest motivert av politisk uenighet med han som ser ut til å vinne, og det blir bare spekulasjon å antyde noe annet.

Det er likevel én faktor som ikke kan måles før alle stemmene er opptalt valgnatten. Det er om meningsmålingene har vært noenlunde korrekte, eller om det har vært mange velgere som har sagt til meningsmålerne at de skulle stemme annerledes enn det de faktisk gjør. Det er et kjent fenomen i amerikansk valghistorie, at enkelte velgere svarer slik de tror er politisk korrekt og som de kanskje i utgangspunktet tror de skal stemme, men som likevel stemmer annerledes.

Fremmedfrykt

For dypt i mange velgeres bevissthet ligger en usikkerhet, kanskje frykt, for annerledes utseende mennesker, med en personlig bakgrunn som virker fremmed. Når disse velgerne står i valglokalet, helt alene og utenfor rekkevidde av mikrofon og kamera, kan det komme en snikende tvil om de egentlig, likevel, har lyst til å stemme på afroamerikaneren. Kan de stole på ham? Siden hans mellomnavn er Hussein; er kan kanskje i hemmelighet muslim? Og hva betyr det at han sier han vil ha forandring?

Og er det ikke slik at Obama har hatt upålitelige venner som demonstrerte mot myndighetene og slåss mot politiet i Chicago i 1960-årene? Og så var det denne aggressive presten som har snakket nedsettende om USA, og så var det visst noe om at Obama ikke ville ha en pin med det amerikanske flagget på jakka? Det nyeste nå er at republikanerne John McCain og Sarah Palin kaller Obama en sosialist. Det er et stygt ord i amerikansk politikk.

En snikende tvil
Dermed kan en snikende tvil overmanne velgeren der i valglokalet, slik at han ombestemmer seg og likevel stemmer på den hvite kandidaten, som er en trygg og pålitelig, velkjent krigshelt og som har erfaring som kan være verdifull i Det hvite hus.

Dersom det er mange slike velgere, kan meningsmålerne ta feil. Det er et kjent fenomen som kalles ”Bradley-effekten”.

Begrepet stammer fra 1982, da den afroamerikanske borgermester Tom Bradley i Los Angeles var kandidat til å bli guvernør i California. Han lå meget godt an i meningsmålingene helt til valget. Men da stemmene ble talt opp var det likevel, meget overraskende, den hvite republikaneren George Deukmejian som vant.

Colin Powell ble advart
Senere er Bradley-effekten registrert ved flere valg, og i 1995 ble den afroamerikanske generalen Colin Powell advart mot denne effekten da han vurderte å forsøke å bli presidentkandidat for det republikanske partiet. I de senere år er det blitt mer vanlig å se afroamerikanske kandidater søke politiske stillinger, samtidig som meningsmålingene er blitt mer avanserte. I følge nettleksikonet Wikipedia er det ikke registrert noen slik effekt ved valg de siste årene.

Men ingen har erfaring med hva som vil skje med en afroamerikaner som kandidat til landets øverste stilling; når dilemmaet i valglokalet er å stemme en svart mann inn i Det hvite hus.

Hvilken Bradley-effekt?
Barack Obamas hustru, Michelle Obama, har kommentert dette fenomenet. Hun mener at hvis det hadde det vært noen slik effekt, ville de har merket det gjennom valgkampen og ikke kommet dit hvor de nå er.

Obama har gjennom hele denne valgkampen som snart har vart i to år, ikke lagt vekt på sin hudfarge. Hans tilhengere mener at hans kandidatur er ”post-racial”; at han tar utgangspunkt i alle mennesker som likeverdige etter at debatten om rasemessige forskjeller er avsluttet. Det er i følge Obama i henhold til den amerikanske grunnloven, at alle mennesker er skapt likeverdige, uansett rase og etnisk opprinnelse.

Midt i striden rundt pastor Jermiah Wright og påstanden om at Obama deler pastorens radikale oppfatninger, tok Obama et oppgjør med rasekonflikten i en tale i Philadelphia den 18. mars i år. Han har alltid visst at han ikke kan skremme de hvite velgerne ved å være for aggressiv på vegne av den svarte befolkningsgruppens interesser, samtidig han heller ikke må være for passiv hvis han vil beholde dem. Med bare ca 12 prosent svarte velgere, trenger han mange ”hvite stemmer” i tillegg til oppslutning fra nesten alle afroamerikanerne. Så langt ser det ut til at han lykkes i sin balansekunst. Det endelige svaret får vi først utpå natten etter valgdagen tirsdag.

Motvirker Bradely-effekten

Uansatt om elementer av Bradley-effekten fortsatt skulle være til stede, er det særlig to andre fenomener som kan svekke effekten. Den ene er alle de nye velgerne som Obamas valgorganisasjon har registrert i løpet av valgkampen og fått til å ville stemme. Mange av dem er førstegangsvelgere, og det er nesten umulig for meningsmålingsinstituttene å nå fram til dem alle for å finne ut hvem de vil stemme på. Svært mange av disse velgerne er afroamerikanere, og de fleste kommer sannsynligvis til å stemme på Obama.

Den andre effekten dukker opp når en kandidat leder så klart som det Obama nå gjør, at mange som har sagt at de ennå ikke har bestemt seg velger å gi sin stemme til vinneren. Deres motivasjon kan være som mangt, fra å føle at alle de andre som stemmer på vinneren kanskje vet noe som de usikre ikke har fått med seg, til at de ikke vil gå glipp av seiersfesten.

Familien likner FN
Barack Obama fleiper ofte med at hans familie likner på De forente nasjoner. Han er sønn av en hvit mor fra Kansas og en svart far fra Kenya, han har en indonesisk halvsøster som er gift med en kinesisk-kanadier. Selv betrakter Oabama seg som en ”stolt afroamerikaner” – og forteller ofte at han har en bestemor som ennå lever I en landsby i Kenya.

- Jeg har familiemedlemmer som ser ut som Margaret Thatcher og familiemedlemmer som likner Bernie Mae (en svart skuespiller fra Chicago), sa han i en tale i Iowa nylig. Han sier at hans familie har innslag fra hele verden, noe han oppfatter som en fordel når han som politiker tar mål av seg til å bygge bro over splittelse mellom mennesker.

Diskriminering er forbudt
Det er for lengst forbudt ved lov å diskriminere mot mennesker på grunn av deres hudfarge eller deres etniske opprinnelse. Det er likevel ingen som vil benekte at det ennå er vanskelig for enkelte hvite mennesker å akseptere at svarte mennesker er deres likeverdige.

Slik er det, selv om det er gått 143 år siden slavene ble frigitt av president Abraham Lincoln under Borgekrigen i 1865. Men det er bare 54 år siden Høyesterett bestemte at også svarte barn selv skulle få velge hvilken skole de ville gå på; det er bare 45 år siden Alabamas guvernør George Wallace stilte seg i døren for å nekte svarte studenter adgang til Universitetet i Albama, og det er bare 44 år siden diskriminering ble forbudt ved lov i USA.

Slagskyggen fra slavetiden ligger fortsatt klamt over deler av dette landet. Men dersom Obama tirsdag den 4. november blir valgt til å bli USAs neste president, vil det bli en av de største milepæler i amerikansk historie.