Intenst diplomati for å hindre katastrofe i Kongo

En FN-soldat fra Uruguay på patrulje i Goma, provinshovedstaden i Nord-Kivu øst i Kongo. FN-styrken har ikke klart å beskytte sivilbefolkningen mot opprørere og deserterte regjeringssoldater. Foto: REUTERS/SCANPIX
En FN-soldat fra Uruguay på patrulje i Goma, provinshovedstaden i Nord-Kivu øst i Kongo. FN-styrken har ikke klart å beskytte sivilbefolkningen mot opprørere og deserterte regjeringssoldater. Foto: REUTERS/SCANPIX
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEt intenst internasjonalt diplomati er satt i verk for å forsøke å stanse kampene i Øst-Kongo og begrense den humanitære krisen.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men verken EU eller USA vil foreløpig sende soldater for å støtte den svake FN-styrken.

Den franske og den britiske utenriksministeren var fredag på vei til Kongo. Bernard Kouchner og David Miliband skal besøke Kongos hovedstad og den beleirede byen Goma.

Men de skal også reise til nabolandet Rwanda, fordi myndighetene her kan være innblandet i konflikten. Flere kilder hevder at Rwanda støtter tutsiopprøreren Laurent Nkunda militært.

Fredag kveld kom meldingen om at Kongos president Joseph Kabila og Rwandas statsleder Paul Kagame vil delta på et krisemøte om situasjonen i Øst-Kongo, og det er håp om at dette kan bidra til en løsning.

Målrettede angrep

– En massakre som Afrika trolig aldri har sett maken til, finner sted rett for øynene våre, med over en million flyktninger, svært målrettede angrep og seksuelle lemlestelser. Det er utelukket at vi kan la dette skje, sa Kouchner før avreisen fredag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs spesialutsending for Kongo Alan Doss er allerede på plass i landet sammen med USAs Afrika-utsending, Jendayi Frazer.

Våpenhvile

Laurent Nkundas opprørsstyrker har satt opp veisperringer rundt provinshovedstaden Goma, etter at styrken de siste dagene har inntatt to andre byer i området. Bare drøyt 800 soldater fra FN-styrken MONUC står mellom opprørerne og provinshovedstaden.

Nkunda erklærte våpenhvile for få dager siden, og sier han vil la sivile vende hjem og åpne en «humanitær korridor». Han ber også om samtaler med Kongos regjering.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tusen krigstrette flyktninger begynte fredag å ta seg hjemover igjen, og en del hjelpeorganisasjoner vurderte å sende tilbake medarbeidere som ble evakuert tidligere i uka. Flyktninghjelpen, som evakuerte sine ansatte torsdag, opplyser til NTB at de hele tiden vurderer sikkerhetssituasjonen og håper å kunne vende tilbake så fort som mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men samtidig kom det meldinger om at opprørere har plyndret og satt fyr på flyktningleire utenfor byen Rutshuru, ni mil nord for Goma. FNs høykommissær for flyktninger sier de er «ekstremt bekymret» for hva som har skjedd med de 50.000 internt fordrevne som bodde i leiren.

Avslår styrkebidrag

FN har bedt om flere soldater til styrken de har i området, men verken EU eller USA ser ut til å ville tre støttende til. Frankrike har foreslått at unionen kan sende styrker, men Storbritannia har motsatt seg dette. Heller ikke USA ønsker å sende soldater til det krigsherjede landet.

Kritikere mener at FN-styrken mangler både ressurser og kunnskaper til å håndtere konflikten i provinsen.

For noen dager siden ble målløse kongolesere vitne til at FNs stridsvogner trakk seg vekk fra slagmarken utenfor Goma, der de skulle skjerme befolkningen fra opprørerne. Rasende kongolesere gikk deretter til angrep på FN-soldatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange deserterte soldater fra regjeringshæren befinner seg også i Goma, og de beskyldes for plyndringer og overfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vanskelige oppgaver

Flere hevder at MONUC ikke har vært forberedt på oppgaven med å beskytte sivilbefolkningen, og at styrken ikke bare mangler språkkunnskaper, men også forståelse av den politiske situasjonen.

Andre mener at styrken har fått altfor vanskelige oppgaver. Den skal først og fremst beskytte sivile, men også avvæpne tutsiopprørere og holde vakt i buffersoner. I tillegg skal den hjelpe regjeringshæren med å avvæpne hutuopprørere som flyktet fra Rwanda til Kongo etter folkemordet i 1994.

Disse opprørerne har enkelte ganger blitt brukt som forsterkninger i regjeringshæren, noe som gjør situasjonen enda vanskeligere. (©NTB)