KlimakriseNå kommer klimatiltakene

- Noen tror klimatiltakene blir rasende billig. Andre at det blir skrekkelig dyrt. Vi skal utrede hva som trengs av pisk og gulrot for å oppnå Norges vedtatte mål om klimakutt.

Det sa direktør Ellen Hambro i Statens forurensningstilsyn (SFT) da hun onsdag formiddag lanserte det nye, store utredningsprosjektet «Klimakur 2020». Oppdragsgiver er miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Etter tiår med klimadebatt mener han at Norge fortsatt mangler de konkrete tiltakene Norge skal gjøre.

Se vår TV-reportasje: 6,5 kilo er ikke nok!

- Hvor stort er potensialet?

Det lureste er ikke å velge som man av og til hører fra miljøbevegelsen, de tiltakene som er dyrest og vondest. Spørsmålet er om verdens politikere vil handle. Det kan ikke være noe annet svar enn at vi må gjøre det som trengs. Man må gå gjennom hver eneste sektor for å se hva som er mulig å gjøre. Gå gjennom oljesektoren, industrien, kommunen, alt som er av oppvarming, sa Solheim til en fullsatt sal med SFT-eksperter og forskere da «klimakuren» ble lansert.

- Hvor stort et potensialet for overgang fra bil til kollektivtrafikk, for innfasing av nye og miljøvennlige biler? Hva skal til av infrastruktur for elektriske biler? spurte Solheim.

Ønsker seg en meny

- Det jeg ønsker meg av dere er en meny av tiltak, sa han til forskerne og ekspertene.

- Det lureste er ikke å velge som man av og til hører fra miljøbevegelsen, de tiltakene som er dyrest og vondest. Vi skal ta de meste virkningsfulle og billigste grepene. Men det er en grense for hvor langt vi kan gå for å kreve kostnadseffektivitet, sier miljøvernministeren.

Både han og Ellen Hambro avviste tanken om at klimaspørsmålet kommer til å drukne i finanskrise.

- Klima var det mest rapporterte ordet i norske nyhetsmedia i fjor. Gjennomsnittlig ble ordet klima nevnt 270 ganger hver dag, slo Hambro fast.