John Legend: «Evolver» (Columbia/SonyBMG)Stor soul og lite mot

John Legend opptrådte for å vise sin støtte til demokratenes presidentkandidat Barack Obama i august. Foto: Paul Sancya (AP/Scanpix)
John Legend opptrådte for å vise sin støtte til demokratenes presidentkandidat Barack Obama i august. Foto: Paul Sancya (AP/Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDet er lett å få øye eller øre på hvorfor John Legend er en av vår tids største soulartister, men mot er ikke en av hans egenskaper.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vokst opp til gospel, soul og R'n'B og det effektive men polerte «The Philly Sound», var John Legend, eller John Stephens som han egentlig heter, dømt til å blåse liv i stolte soultradisjoner den dagen han møtte produsenten (og etter hvert artisten) Kanye West.

«Evolver»«Evolver»

Hans nye plate «Evolver» søker tilbake til kanonoppskriften fra gjennombruddsalbumet «Get Lifted» (2005) med skiftninger mellom Stevie Wonder og Lionel Richie-inspirert 70-tallssoul blandet med reggae, gospel og ikke minst hip hop-elementer. Gjester som André 3000 (OutKast) forsterker sistnevnte, og også Kanye West, Brandy og Estelle kaster kjendislys i soulmusikkens tegn over plata.

Feiger ut

«Evolver» er et album hvor John Legends kvaliteter imponerer, samtidig som det gir en følelse av desillusjon siden han feiger ut. Legend tør ikke å trå utenfor de kjente stiene amerikanske soulartister har tråkket opp de siste ti årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er videre fristende å stille seg litt kritisk til «Evolver». På vegne av de opprinnelige soultradisjonene er nemlig den mer polerte Philly-soulen blandet med hip hop-stimulert R'n'B både polert og glossy. Og ikke alt man finner innpakket i det sensuelle og ballade-tempererte lydbildet her når inn og gir den sterke opplevelsen soulmusikk i utgangspunktet er skapt for.

Soul bør snarere være en åpen dør inn til hjertet, og når uttrykket innimellom blir litt flinkis-polert uten å ta sangen til hårfestet, blir ikke resultatet helt soul. Som der Craig David lager boybandsoul i «Everybody Knows», eller der en anelse Lionel Richie smyger seg inn mellom ekkobaserte pianotoner på gudsjammerlig kjedelige «Take Me Away».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lar seg inspirere

Men når man går litt i dybden på «Evolver» er det likevel hakket for mye å bli imponert og glad over til å kunne trekke frem slakterkniven. Et par-tre av låtene, der John Legend tydelig har latt seg inspirere av legender som Stevie Wonder, Al Green, Curtis Mayfield og Aretha Franklin, gir ikke grunnlag til å finne en sterkere karakter.

Når det er sagt, så skinner det likevel av flesteparten av låtene her, og det vil ikke overraske om Legend vil nyte heder og ære med den funky Stevie Wonder-grooven «It's Over» der Kanye West gjester. Ei heller den nydelig balladen «Cross The Line», som har så inderlige følelser at selv en koalabjørn kan røres til tårer.

Som soulsanger er John Legend best når han åpner seg litt, som i «Quickly» (med Brandy) og i balladen «This Time». Det er en dedikert soulsanger hører hører her - like inderlig som Seal på sitt beste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tar avstikkere

At John Legend tar små avstikkere til reggae på «No Other Love», eller til gospel på «I Love, You Love», slår også positivt ut. Mannens kvaliteter som pianist, sanger og artist kan man ikke stille spørsmålstegn ved.

Selv om jeg prøver så godt jeg kan å ikke like denne plata må jeg bare innrømme at dette er en moderne soulplate av tidvis stor kvalitet. Selv om John Legend feiger ut for mye til å bli kreditert en soulklassiker, er det likevel mye som stemmer.


Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden