TjenestedirektivetEU tilbyr valgkamp uten veto-strid

BRUSSEL/OSLO (ABC Nyheter): EU er blitt kjent med at de rødgrønne partiene har store problemer med tjenestedirektivet. Regjeringspartiene er splittet i spørsmålet om Norge skal godta eller nedlegge veto mot det omstridte tjenestedirektivet - idet de skal til å kaste seg ut i en valgkamp. Brussel er villig til å ta hensyn til dette og avvente en norsk avgjørelse om tjenestedirektivet til etter valget.

Det får ABC Nyheter klar beskjed om i det sentrale Brussel-miljøet.

Stortings-debatt

Budskapet kommer idet utenriksminister Jonas Gahr Støre torsdag formiddag redegjorde for aktuelle EØS-saker. Der sa ikke Støre hvordan regjeringen vil løse floken med tjenestedirektivet.

Men fredag formiddag følger Stortinget opp utenriksministerens halvårlige EU-/EØS-redegjørelse med debatt. Da kan striden om tjenestedirektivet, som i øyeblikket er den største verkebyllen i Norges forhold til EU, komme opp.

Ser gjennom fingrene

- Vi vet at tjenestedirektivet er et problem for regjeringen før valget. Tjenestedirektivet er helt sentralt og Norge må gjennomføre det. Men vi kan se gjennom fingrene med at de ikke gjør det før valget.

Det er budskapet ABC Nyheter får høre i Brussel. Av hensyn til EUs kultur med ikke å la byråkrater stå fram med navn eller tittel, kan vi ikke oppgi kilde. Realiteten er altså at en rødgrønn regjering som er splittet i striden om veto eller ikke, her får en utstrakt hånd: Dere skal få lov til å skyve problemene foran dere.

Davidsen: - Vedta veto nå

Det advarer imidlertid Jan Davidsen, leder i LOs største medlemsorganisasjon, Fagforbundet, mot:

- Nei, Norge bør ikke benytte seg av denne muligheten. Det er bedre at regjeringen tar stilling til dette nå. Ingen vet hva som skjer etter valget. Da kan det bli fritt fram for partier som ønsker å innføre tjenestedirektivet, sier Jan Davidsen, som også er sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, til ABC Nyheter.

Davidsens forbund og LO krever at regjeringen nedlegger veto. Inntil det motsatte er bevist, frykter de at kampen mot sosial dumping blir svekket dersom Norge godtar tjenestedirektivet.

Skremmeskudd i Brussel

I Brussel gir vår kilde skremmende utsikter til hva som vil skje dersom Norge forkaster direktivet som skal gi friere flyt av tjenester over landegrensene:

- Da vil all handel med tjenester stoppe opp, sier byråkraten - vel vitende om at den norske opinionen må mykes opp i spørsmålet.

Vedkommende hevder at EØS-avtalens kapitel om handel med tjenester vil bli satt helt ut av spill hvis ikke Norge innfører de nye spillereglene.

- Nei, er det kategoriske svaret på spørsmålet om ikke noe av tjenestehandelen likevel kan berges.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIL HA VETO: Fagforbundets leder Jan Davidsen. Foto: Scanpix

Ingen interesse...

Det truende budskapet kommer trass i at EU også er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og har påtatt seg forpliktelser til handel med tjenester i WTOs tjenesteavtale GATS.

Hvor mye av tjenestehandelen med EU som uansett blir berget av GATS-avtalen dersom tjenester trekkes ut av EØS-avtalen, har ingen av partene så langt vist interesse for å finne ut. På spørsmål fra ABC Nyheter sier Nærings- og handelsdepartementet at de ikke vet det, og heller ikke akter å finne det ut i nærmeste framtid.

Heller ikke EU-kommisjonens delegasjon i Norge har slike opplysninger eller ønsker å skaffe seg det.

Gir EU tap på 35 milliarder

I Brussel nevner vår kilde ikke at den som ville tape aller mest på avbrudd i handelsforbindelsene, er EU selv. Uten tjenestedirektivet importerte Norge i 2006 tjenester for hele 102 milliarder kroner fra EU, mens vi eksporterte for langt mindre, 67 milliarder. Tallenes klare tale går fram av en ekstern utredning Nærings- og handelsdepartementet har fått utført.

Så er EU-kommisjonens ambassadør til Norge og Island, Percy Westerlund, heller ikke så kategorisk. Ut fra at et veto aldri har vært prøvd i EØS-avtalen, og det dermed finnes flere mulige reaksjonsformer på et veto, er alt han vil si:

- Jeg vil overhodet ikke spekulere i hvordan EU ville reagert om Norge reserverte seg mot direktivet.

Tror handelen fortsetter

Fagforbundets Jan Davidsen beroliger dem som tror på full handelsblokade på tjenester:

- Det viser seg at man kan opprettholde stor tjenestehandel også før tjenestedirektivet er på plass. Om direktivet ikke slår inn i Norge, vil det ikke stoppe handelen med tjenester. Spørsmålet det dreier seg om, er reguleringen av denne handelen, sier Davidsen.

Da EØS-avtalen ble diskutert i Stortinget i 1992, forsikret statsminister Gro Harlem Brundtland Stortinget om at vetoretten er høyst reell og til for å brukes - ikke minst i spørsmål som dreier seg om arbeidslivet.