TjenestedirektivetGro lovet Norge vetorett

Gro Harlem lovet Stortinget at vetoretten er til for å brukes i EØS-avtalen. Nå mener Heming Olaussen (bildet) at fagbevegelsen må kreve at det skjer. Foto: Scanpix
Gro Harlem lovet Stortinget at vetoretten er til for å brukes i EØS-avtalen. Nå mener Heming Olaussen (bildet) at fagbevegelsen må kreve at det skjer. Foto: Scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
FOR OG IMOT VETO

LO-sekretariatet har elleve representanter for LOs medlemsforbund. Deres organisasjoner har svart slik på ABC Nyheters spørsmål:

Hans O. Felix, EL & IT-forbundet
Jan Davidsen, Fagforbundet
Gerd Kristiansen, Fagforbundet
Arve Bakke, Fellesforbundet
Anders Skattkjær, Fellesforbundet
Sture Arntzen, Handel og Kontor i Norge
Turid Lilleheie, Norsk Tjenestemannslag.

Krever ikke veto:

Erna C. Hagensen, Norsk Arbeidsmandsforbund

Jan-Egil Pedersen, NNN
Leif Sande, Industri Energi.

Hemmelig standpunkt:

Morten Øye, LO-stat.

LO-topper med tilknytning til Arbeiderpartiet prøver nå å forhindre at LO-sekretariatet mandag vedtar å kreve at regjeringen skal nedlegge veto mot EUs omstridte tjenestedirektiv.Ap vilnødig benytte seg av vetoretten i EØS-avtalen, trass i at Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland forsikret Stortinget om at det er helt greit, da hun fikk tilslutning til EØS-avtalen i 1992.

Etter hva ABC Nyheter har grunn til å tro, deltar også Fagforbundets leder Jan Davidsen i hemmelige samtaler om dette. Dette trass i at Davidsens forbund har krystallklart krav om nettopp det, at regjeringen må reservere Norge fra å innføre tjenestedirektivet i norsk lovverk.

Davidsen sitter i LO-sekretariatet. ABC Nyheter meldte tidligere fredag at et overveldende flertall bak sekretariatets medlemmer vil at LO skal anbefale regjeringen å nedlegge veto. Men det ville være sterkt i strid med hva Jens Stoltenberg og hans Ap-mannskaper i regjering ønsker. De er sterkt imot bruken av veto, trass i at Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland forsikret Stortinget om at vetoretten er til for å brukes, da hun fikk dem til å stemme for EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derimot har både Sp og SV antydet at Norge i dette spørsmålet må vedta historiens første veto siden EØS-avtalen ble vedtatt i 1992, og gjennomført fra 1994.

Sitter også i Ap-ledelsen

I fjor uttalte Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen seg relativt positivt om tjenestedirektivet til avisa Nationen. Så fikk forbundet saka utredet, og gikk klart inn for veto. Men i Fagforbundets ledelse ser det ut til å være att og fram i striden om tjenestedirektivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Davidsen, som nå skal være åpen for et kompromiss som unngår veto, nekter å uttale seg til ABC Nyheter. Samme Davidsen sitter også i Arbeiderpartiets sentralstyre. Det gjør også LO-leder Roar Flåthen. Fellesforbundet er representert i Ap-sentralstyret med sin tidligere leder Kjell Bjørndalen, mens dagens leder Arve Bakke også skal være blant dem som prøver å berge regjeringen fra et veto-krav fra LO-sekretariatets møte mandag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Medlemmene framfor Stoltenberg!

Nei til EUs leder Heming Olaussen har i lenger tid ledet en kampanje for veto mot tjenestedirektivet, og reagerer sterkt på opplysninger om spillet som pågår bak LOs kulisser.

- Jeg håper inderlig at LOs ledelse forholder seg til demokratiet i forhold til sin egen organisasjon. Når det er så overveldende flertall som går for veto, vil det være i verste EU-ånd om ledelsen ikke skulle lytte til sine egne, sier han.

- Etter hva ABC Nyheter har grunn til å tro, er ledere for flere av forbundene som krever veto, blant dem Sture Arntzen, Arve Bakke og Jan Davidsen, med på diskusjonene?

- Jeg håper at disse lederne er opptatt av å representere sine egne medlemmer, og ikke først og fremst å ivareta interessene til Jens Stoltenberg, sier Olaussen.

EØS i fare?

- Er det bare interessene til Stoltenberg det dreier seg om, eller kan et norsk veto sette hele EØS-avtalen i fare?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei, det vil jeg på det sterkeste bestride. EUs ambassadør Percy Westerlund påstår det. Men hvis reservasjonsretten skal være verdt mer enn papiret det er skrevet på, så kan det ikke være sånn at det å bruke en avtalefestet rett, vil bety å sette avtalen over styr. Da ble vi i så fall lurt av regjeringen i 1992.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brundtlands løfte til Stortinget

Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Da Stortinget diskuterte EØS-avtalen 15. oktober 1992, var statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) krystallklar på det Olaussen sier. Hun ble utfordret av SVs daværende stortingsrepresentant Erik Solheim på akkurat dette: Solheim påsto at et bruk av EØS-avtalens bestemmelser om veto ville føre til alvorlige problemer overfor våre partnere. Solheim trakk fram nettopp arbeidslivs-spørsmål som et følsomt område.

- Vi vil bruke den retten avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig, slo Brundtland fast i debatten som la grunnlaget for Stortingets tilslutning til EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«...spørsmål om avtaleverk og sosiale forhold i vårt arbeidsmarked, gjelder selvfølgelig den type vitale interesser som jeg tenker på når jeg sier det jeg her gjør.»

Det forsikret Brundtland Stortinget om. Blant hennes fremste rådgivere i EØS-prosessen var for øvrig vår nåværende utenriksminister Jonas Gahr Støre.

«Med andre ord: Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også kunne tas i bruk.», la hun til.