Meny

Forhatt prisvinner

Serbiske demonstranter hadde med nidplakater med Martti Ahtisaaris ansikt ved en demonstrasjon i Beograd 27. februar 2007. Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verden hyller Martti Ahtisaari, men blant mange serbere er han en forhatt skikkelse.

Serbiske nasjonalister har ikke tilgitt årets fredsprisvinner at han anbefalte uavhengighet for Kosovo.

Kosovo erklærte seg uavhengig av Serbia 17. februar i år, til sterke protester fra både Serbia og landets russiske allierte.

Den tidligere finske presidenten Ahtisaari ble fredag tildelt årets Nobels fredspris for sin innsats som mekler i konfliktområder, blant disse Kosovo.

Fra 2005 til 2007 var Ahtisaari FNs spesialutsending til forhandlingene mellom Serbia og Kosovo. I 2006 forhandlet representanter fra partene under ledelse av den tidligere finske presidenten for å enes om Kosovos fremtidige status. Partene ble ikke enige, og Ahtisaari avblåste forhandlingene og anbefalte uavhengighet for den serbiske utbryterprovisen.

Historisk område

Serbia og den serbiske minoriteten nord i Kosovo mener statsdannelsen er i strid med folkeretten. Kosovo står sentralt i den serbiske nasjonens historie, som kjerneområde i det serbiske riket i middelalderen og åsted for et myteomspunnet slag mot tyrkerne i 1389.

Franske KFOR-soldater patruljerer i den etnisk delte byen Mitrovica i Kosovo. Foto: Scanpix/AP.Franske KFOR-soldater patruljerer i den etnisk delte byen Mitrovica i Kosovo. Foto: Scanpix/AP.

- Ahtisaari gjorde ikke annet enn å sluttføre en beslutning som forelå fra før, at Kosovo skulle få uavhengighet, sier Ljubisa Rajic til ABC Nyheter. Han er professor i nordisk i Beograd og kjent bidragsyter i norsk presse.

- Noen særlig mekling har det ikke vært snakk om. Døren var allerede stengt, Ahtisaari bare låste den, sier han.

- Ahtisaari blir angrepet ekstremt sterkt fra nasjonalister her til lands, og jeg regner med at fredsprisen vil vekke negative reaksjoner blant dem. Men det store flertall av den serbiske befolkningen tror jeg ikke aner hvem Ahtisaari er, sier Rajic.

Drevet på flukt

Under krigen i 1998-1999 ble 800.000 kosovoalbanere drevet på flukt før elleve uker med Nato-bombing drev de serbiske styrkene ut av provinsen.

Etter krigen flyktet 200.000 serbere fra Kosovo etter albanske hevnangrep og trakassering.

- Stort sett har Kosovo fått mest oppmerksomhet på politisk toppnivå, men blant flyktningene som har blitt fordrevet fra området er spørsmålet svært viktig, sier professor Rajic.

Martti Ahtisaari setter seg inn i en FN-bil etter et møte med lokale serbiske ledere i Mitrovica 11. juni 2006. Foto:Scanpix/EPAMartti Ahtisaari setter seg inn i en FN-bil etter et møte med lokale serbiske ledere i Mitrovica 11. juni 2006. Foto:Scanpix/EPA

Omkring en tiendedel av Serbias nåværende befolkning er flyktninger fra Kosovo, Bosnia-Hercegovina og Kroatia. For dem er det som skjer i disse områdene svært viktig.

- Det er mange uløste flyktningproblemer i det tidligere Jugoslavia, og folk har små muligheter til å vende tilbake til områdene de kom fra. For dem som flyktet fra Kosovo er det nærmest umulig å vende tilbake. Det føres ingen aktiv tilbakevendingspolitikk, og blant disse flyktningene er det mange som misliker Ahtisaari, sier Rajic.

Fordømte prisen

Broren til den tidligere serbiske lederen Slobodan Milosevic fordømte fredag valget av Martti Ahtisaari til fredsprisen, melder AFP.

- Det er sjelden prisen brukes til politiske formål, dette er et av disse tilfellene, sa Borislav Milosevic til russisk radio.

- Jeg er opprørt over avgjørelsen, og anser ikke Ahtisaari for en verdig vinner, sa Milosevic, som selv bor i Moskva.

I mars 2007 framla Ahtisaari sin plan om å gi selvstendighet til Kosovo under oppsyn av EU. Planen ble avvist av Serbia, og Russland truet med veto i FNs sikkerhetsråd. Ahtisaaris plan ble likevel grunnlag for Kosovos uavhengighetserklæring, som provinsen gjennomførte unilateralt i februar 2008.

Demonstrasjonen i februar 2007 fant sted utenfor den amerikanske ambassaden i Beograd. Foto: Scanpix/AFP.Demonstrasjonen i februar 2007 fant sted utenfor den amerikanske ambassaden i Beograd. Foto: Scanpix/AFP.

- Å si at Ahtisaari har vært fredsmegler i Kosovo er på en måte feil. I akkurat denne konflikten fungerte han først og fremst som verdenssamfunnets budbringer. Han konstaterte at det var umulig å få til enighet, og han prøvde da å legge frem den klokeste løsningen på problemet. Løsningen stod nærmere den ene parten eller den andre, sier Nupi-direktør og tidligere FN-topp, Jan Egeland, til ABC Nyheter.

- Serbia likte ikke dette, og Russland mente det var en dårlig løsning. Det var ikke et fredelig kompromiss.

Serbia og Russland var sterkt kritiske til Ahtisaari både under og etter FN-samtalene.

- Partisk

Myndighetene i Beograd mente Ahtisaari var partisk da han anbefalte en «internasjonalt overvåket uavhengighet» for Kosovo etter at forhandlingene mellom Serbia og Kosovo brøt sammen.

- Dette er sikkert en kontroversiell pris i Serbia, der Ahtisaari er en forhatt skikkelse. Serberne har vært mot Ahtisaaris plan for Kosovo hele tiden, og de likte ham heller ikke i 1999 da han var fredsmegler sammen med russerne, sier Balkan-ekspert Svein Mønnesland til ABC Nyheter.

- Planen Ahtisaari la frem kom aldri til FNs Sikkerhetsråd siden russerne sa de ville nedlegge veto, men da Kosovo erklærte uavhengighet i februar i år var det i realiteten denne planen som ble gjennomført. Kjernen var selvstendighet for Kosovo, og beskyttelse av den serbiske minoriteten i provinsen.

Før Kosovo erklærte seg selvstendig i februar hadde området vært en provins, formelt tilhørende Serbia, men under FN-administrasjon siden 1999.

- Kosovos uavhengighetserklæring var noe de gjorde på egenhånd, og ville kommet opp uansett. Jeg vet ikke om det er Ahtisaaris plan som har skapt disse problemene, de har sin rot i situasjonen etter krigen i 1999. Jeg tror i grunn bare det var en fordel at man hadde en plan for hvordan man kunne sette dette ut i livet, jeg tror ikke det er hans plan som har lagd problemene. Serbia ville protestert uansett, sier Mønnesland.

Kosovo har rundt to millioner innbyggere, hvorav 92 prosent er albanere og rundt fem prosent serbere.

Omkring 50 land har så langt anerkjent området som en uavhengig stat, mens 140 land ikke har gjort det, melder NTB. Torsdag kveld ble det klart at også Makedonia og Montenegro vil anerkjenne Kosovos uavhengighet. Serbia utviste fredag Makedonias ambassadør etter avgjørelsen.

Norge anerkjente Kosovo som uavhengig stat 28. mars.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus