Meny

Alarmen har stilnet

Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alarmprisen legges ned etter syv år. Initiativtager og tidligere daglig leder Svein Bjørge er både skuffet og opprørt.

- Det har opp gjennom årene vært trist og opprørende å oppleve at små fraksjoner med stor makt i norsk musikkliv har jobbet aktivt for å lage snubletråder for Alarmprisen, og det er klart oppsiktsvekkende at vi aldri har fått noe bidrag verken fra IFPI eller FONO, sier Svein Bjørge til ABC Nyheter.

Trist dag for norsk musikkliv

- De så tydeligvis aldri verdien av Alarmprisen, og det vil jeg påstå er et sykdomstegn. Norsk Kulturråd har også vært totalt fraværende, blant annet med argumentasjon at «vi kan ikke gi tilskudd til musikkpriser», samtidig som de bevilget (via det gamle kassettavgiftsfondet) store summer til en annen musikkpris.

Foruten å være initiativtaker til Alarmprisen jobbet Svein Bjørge som daglig leder for Alarmprisen de seks første årene, men trakk seg fra stillingen i 2006.

- Som initiativtaker og stifter er det selvsagt vemodig, men det er mest trist for norsk musikk. Alarmprisen har utvilsomt en svært viktig funksjon for utviklingen av norsk musikkliv, mener Bjørge.

- Således tror jeg det først og fremst er de norske artistene som er mest skuffet i dag. Og da i særdeleshet det livsviktige mellomsjiktet i norsk musikk.

Økonomisk uforsvarlig

Styret i Stiftelsen Alarm har altså besluttet å ikke arrangere Alarmprisen som skulle gått av stabelen 21. november. Grunnen er at det ikke lenger er økonomisk forsvarlig, med for lite støttemidler og et støvsugd sponsormarked, skriver styret i Stiftelsen Alarm i en pressemelding.

Alarmprisen ble stablet på beina som et motsvar til det mer folkelige fokuset som preget Spellemannprisen frem til rundt årtusenskiftet. Etter at Alarm ble arrangert for første gang i 2001, tok Spellemannprisen etter og ble mer fokusert på nye artister i etableringsfasen.

De to norske musikkprisene har siden konkurrert om oppmerksomheten, men samtidig fungert som motvekter til hverandre rundt oppblomstringen av norsk musikk i inneværende tiår. Etter at Alarm kom på banen har fokuset i langt større grad enn før vært rettet mot ferske artister i startfasen.

Søker redning

- Jeg har opplevd utrolig mye rar politikk i arbeidet med Alarmprisen. Nå er det vi som stiftere som bestemmer Alarms videre skjebne, men så fremt det ikke skulle dukke opp noen «redningsmenn/kvinner» som ser verdien i Alarmprisen, så er det nok definitivt over, innser Svein Bjørge.

- Dette er en trist dag, men som et ansvarlig og gratisarbeidende styre er vi nå realistiske og tar den økonomiske situasjonen på alvor. Vi ønsker ikke å komme i rekken av konkurser, så vi stopper før vi har tatt på oss for mange kostnader. Det er en kontrollert avslutning, sier styreleder i Alarm, Paal Ritter Schjerven i pressemeldingen.

Vant spesialprisen i fjor. Her fra Øyafestivalen i sommer. Foto: Morgan FlamentVant spesialprisen i fjor. Her fra Øyafestivalen i sommer. Foto: Morgan Flament

Stiftelsen Alarm har i samarbeid med sine sponsorer også delt ut stipender, som har bidratt sterkt ved å hjelpe nye talenter i gang med karrieren. Tidligere vinnere av spesialprisen inkluderer Ephemera, Silver, Jim Stärk og Ida Maria. Sistnevnte stakk av med fjorårets spesialtrofé.

- Alarmprisen har holdt det gående i syv år uten egenkapital, og hatt en sunn men meget stram økonomi. Derfor ønsker Alarm å avslutte uten røde tall. Det er ikke bra om vi som driver dette lurer med oss våre greie leverandører og samarbeidspartnere ut på vidda om vi allerede vet at det blir uvær! Vi skal se folk i øya fremover også, heter det videre i pressemeldingen.

Idealistisk

- Vi har hele tiden vært en liten gjeng som har jobbet på dugnad med minimale midler for å sette fokus på norsk populærmusikk, og for å gi et løft til artister som ligger i vannskorpa på vei opp. Dette er et viktig arbeid fordi mange artister faller av i innspurten mot en stor karriere. Det er viktig å gi noe mer enn klapp på skuldra for gode utgivelser. Alarm ønsker også å gi oppmuntring til gode «hele» artister på vei. Derfor er Nykommerprisen, Liveprisen, RiksAlarm og selve Alarmprisen viktige bidrag for å gi gjødsel til det bransjen skal leve av fremover, og det som skal glede publikum når dagens storheter gir seg.

- Dette skjer ikke av seg selv, avrunder Schjerven.

Alarmprisen har siden oppstarten vært en idealistisk drevet musikkpris, og kriteriene for å etablere prisen var at den skulle være uavhengig og demokratisk. Hvert år har et utvalg norske musikkjournalister fått anledning til å komme med forslag til nominasjoner i hver kategori, og de som samlet har fått flest stemmer har endt opp med nominasjoner. Deretter har de samme journalistenes stemmer på deres favoritt blant de nominerte blitt vektlagt 50 prosent, mens resten av stemmegivningen har vært opp til publikum før en vinner i hver klasse har blitt kåret.

Les mer musikk her

Les plateanmeldelser her

Les Full av fuzz her

Les Lennart her

Les Blues Groove her

Les Lyttelua her

Finn alt innen musikk på Startsiden

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus