Den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari vant årets fredspris for sitt meklingsarbeid. Foto: Scanpix/EPA.
- Tøff og utålmodig
<p- Fredsprisvinner Martti Ahtisaari bruker sine krefter der han får resultater, sier Prio-direktør Stein Tønnesson.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Martti Oiva Kalevi Ahtisaari
• Født 23. juni 1937 i den daværende finske byen Viborg, som nå tilhører Russland.
• Gift med Eeva Irmeli Ahtisaari, paret har en sønn.
• 1960-63; Arbeidet for den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA i Pakistan.
• 1965-73: Arbeidet i finske utenriksdepartementets byrå for utviklingshjelp.
• 1973-76: Finlands ambassadør i Tanzania.
• 1977-81: FNs høykommisær for Namibia. Ikke anerkjent av Sør-Afrika, som kontrollerte landet.
• 1982-90: FNs generalsekretærs spesialutsending til Namibia.
• 1984-86: Statssekretær i det finske utenriksdepartementet.
• 1987-91: Visegerneralsekretær for administrasjon i FN.
• 1989-90: Igjen høykommisær for Namibia. Ledet forhandlingene som førte fram til namibisk selvstendighet.
• 1991-94: Igjen statssekretær i utenriksdepartementet.
• 1992-93: Leder for FNs arbeidsgruppe for det tidligere Jugoslavia.
• 1993: FNs spesialutsending til det tidligere Jugoslavia.
• 1994-2000: Finlands president, valgt for sosialdemokratene.
• Grunnla 2000 organisasjonen Crisis Management Initiative (CMI), som skal fremme fred og sikkerhet på verdensbasis.
• 2005: Ledet de vellykede fredsforhandlingene mellom indonesiske myndigheter og opprørerene i Aceh i regi av CMI.
• Fra 2005 FNs spesialutsending til Kosovo.
• Han har motatt en rekke internasjonale priser og innehar 18 æresdoktorater.
(©NTB)
(©NTB)
Tønnesson, som leder Prio, institutt for fredsforskning, er full av lovord om årets vinner av Nobels fredspris.
Les også:
Kinesisk dissident frykter framtiden
Se ABCTV: Derfor får han fredsprisen
Se ABCTV: Stoltenberg om Martti Ahtisaari
- Generelt er jeg veldig positiv til denne prisen, men jeg synes det er synd at den kom såpass sent. Prisen kunne godt ha kommet allerede i 2005. Den gang kunne det trukket oppmerksomhet mot den meget vellykkede avtalen i Aceh, og ofrene for tsunamien i Indonesia, sier han.
En av Ahtisaaris største bragder som diplomat var da han hadde overoppsynet med fredsavtalen mellom den indonesiske regjeringen og opprørerne i Fritt Aceh-bevegelsen (GAM) i 2005. Avtalen gjorde slutt på tre tiår med konflikt, som til sammen kostet omkring 15 000 mennesker livet.
Les også: En reisende i fred
- Men prisen kan ha denne typen positiv effekt også i dag. Jeg regner med å treffe Ahtisaari i Banda Aceh neste måned, og da vil jeg snakke med ham om dette, sier Tønnesson.
- Jeg tror at hvis den vel flotte avtalen han meklet frem i 2005 hadde dreid seg om en konflikt nærmere Europa ville han fått prisen mye før.
Kosovo
Serbere demonstrerer mot FN-planen for Kosovo i 2007. Årets fredsprisvinner representerte FN i forhandlingene. Foto: Scanpix/AFP
I Europa hadde Ahtisaari mindre hell med sine meklingsforsøk, etter han i slutten av 2005 ble utnevnt til FNs spesialutsending til samtalene om status for den serbiske Kosovoprovinsen. Han forsøkte å få serbisk og kosovoalbansk side til å komme til en enighet, men endte med å avblåse samtalene i fjor. Tidligere i år erklærte Kosovo uavhengighet, til sterke protester fra både Russland og Serbia.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: - Jeg er glad og takknemmelig
- Jeg tror ikke egentlig Ahtisaari kan gis skylden for at Kosovo-forhandlingene ikke kom i mål. Serbia var ikke innstilt på en avtale som skulle lede til Kosovos uavhengighet, og kosovoalbanerne var ikke villige til å gå inn på en avtale som ikke ville innebære full uavhengighet. Jeg tror ingen mekler ville klart å lykkes der, sier Tønnesson.
- En vellykket forhandling i den konflikten måtte nok vart i mange år, og tålmodighet er nok ikke egentlig Ahtisaaris styrke. Han vil bruke sine krefter der det er mulig å få til noe i løpet av kort tid. Hans tøffe meklerstil fungerte i Aceh, der begge parter var innstilt på å gjøre innrømmelser.
-Det muliges kunst
Direktør ved Norsk utenrikspolitisk insitutt, Jan Egeland, er litt uenig i Tønnessons oppsummering.
- Han holdt jo på 13 år i Namibia, og var også mange år på Balkan. Jeg vil nok heller fremheve hans systematiske tålmodighet, men han kan være begge deler. Først og fremst er han en stor diplomat, som evner å mestre det muliges kunst, sier Egeland.
Artikkelen fortsetter under annonsenEgeland har selv møtte Ahtisaari i en rekke sammenhenger da han ledet FNs arbeid med nødhjelp og humanitære spørsmål.
- I FN ble han ofte fremstilt som den som har skrevet skoleboka i hvordan man skal drive fredsdiplomati, uten å kompromisse på verdenssamfunnets idealer. Han var på mange måter læremesteren for mange av oss, sier Egeland.
Artikkelen fortsetter under annonsenTradisjonell pris
Stein Tønnesson uttrykker glede over at fredsprisen i år har et tradisjonelt preg, etter flere år der prisen har gått til vinnere som driver med for eksempel miljø- og fattigdomsaktivisme.
- Mange av oss har kommet med kritikk mot Nobelkomiteen fordi den litt for ofte de siste årene har gitt den til folk som ikke jobber direkte med fred, og gitt litt tynne begrunnelser for hvorfor de fortjener prisen. Jeg tror komiteen har oppfattet disse signalene.
Ahtisaaris senter er uavhengig av myndighetene, og tar på seg mange av den samme typen arbeidsoppgaver som seksjon for fred og forsoning i norsk UD. I noen tilfeller kan CMI få støtte fra finske myndigheter på prosjektbasis.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Ahtisaari har en stor fordel med arbeidet han gjør ved sine gode kontakter i Europa, som har sammenheng med Finlands EU-medlemskap. Det var en veldig fordel for ham i Aceh, fordi han fikk EU med seg til å overvåke avtalen. Dette er en pris som går til en som har evnet å involvere EU i fredsarbeid, sier Tønnessson.
Oppdatert med Egelands kommentarer.
