Meny

- Slik bør krisen møtes

Høyres nestleder og finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frp og Rødt er enige om at det bør investeres mer i offentlige byggeprosjekter.

Skredet på verdens børser fortsatte onsdag, og flere land spyttet krisemidler inn i sine banker.

ABC Nyheter har spurt de finanspolitiske frontfigurene hos opposisjonen hvordan de ville håndtert den rådende krisen dersom de var finansministre.

- Jeg hadde lagt frem et litt annet statsbudsjett. For det første ville vi investere mer både i vei og jernbane, men også offentlige bygg. Det virker som om bygg- og anleggsbransjen får en såpass stor trøkk at det som er lagt opp til i dette budsjettet ikke er nok, sier FrPs finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein.

Han mener slike motkonjunkturtiltak er fullt i tråd med FrPs politikk, som jo ellers er kjent for en restriktiv holdning til statlig innblanding.

- Vi har alltid ment at der er et enormt etterslep på jernbane, veier og offentlige bygg. Så selv om det fungerer som motkonjunkturtiltak nå er dette helt i tråd med det vi har sagt i årevis.

Ulf Leirstein, finanspolitisk talsmann for FrP. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIXUlf Leirstein, finanspolitisk talsmann for FrP. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

- Siden vi er i en situasjon der mange mennesker kommer til å slite med å betale regninger ville vi også kuttet noen skatter og avgifter for å gi folk en bedre økonomi, sier Leirstein.

Støtte fra Rødt

På punktet om å bruke penger på offentlige bygg får han støtte fra den motsatte enden av den politiske skalaen.

- Statsbudsjettet får først virkning fra januar 2009, denne krisen utvikler seg raskere enn som så. Derfor ville jeg som finansminister fremmet en proposisjon for Stortinget med maks tempo på kommunale byggingsprosjekter. Alt dette burde gjøres nå, ikke når krisen er over oss, sier partileder i Rødt, Torstein Dahle.

Onsdag tilbød den britiske regjeringen landets banker delvis nasjonalisering og opptil 50 milliarder pund i krisehjelp for å stabilisere økonomien. Bankene fikk også en kreditt på 200 milliarder pund (nær 2.200 milliarder kroner) for å hindre at de bryter sammen, melder NTB. Dahle anbefaler å følge andre lands myndigheter.

- Jeg ville allerede i dag ha overført mellom 20 og 30 milliarder kroner til norske kommuner og fylkeskommuners bankkontoer. Dette ville ha bidratt til bankenes likviditet. Jeg ville ha gitt føringer på bruken, men kommunene skulle fått eiendom over midlene. Det er etter min mening viktig at når staten begynner å pøse inn penger, slik de blir nødt til å gjøre, at det gjøres for positive sosiale formål, og ikke bare blir bistand til finanskapitalen, sier Dahle.

- Renta må ned

 Rødts leder Torstein Dahle. Foto Morten Holm / SCANPIX. Rødts leder Torstein Dahle. Foto Morten Holm / SCANPIX.

Sentralbanker på begge sider av Atlanterhavet kunngjorde onsdag at de senker renten som følge av finanskrisen som sprer seg. Partileder Dahle truer med at han som finansminister ville gått fysisk til verks overfor sentralbanksjefen.

- Som finansminister ville jeg satt meg på Svein Gjedrem, og fått ham til å sette renten ned. Hvis han ikke gjorde det ville jeg rett og slett gitt regjeringsdirektiv om det. Norges Bank er alt for passive når det gjelder styringsrenten. Det var en stor tabbe å ikke sette renten ned ved forrige rentemøte, sier han.

Dahle kan bli bønnhørt. Norges Bank signaliserer at styringsrenten skal opp til ny vurdering allerede 15. oktober, to uker før det planlagte rentemøtet skulle finne sted. Finansminister Kristin Halvorsen ville ikke kommentere overfor NTB om hun har instruert sentralbanksjefen om å senke renten.

- Finansministeren og sentralbanksjefen er farlig på etterskudd i forhold til å dempe effektene i krisen. Den vil velte innover Norge med stort kraft og alvor. Det garanterer jeg, advarer Dahle.

- Utbygging gir press

Høyres nestleder og finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, sier seg enig i at renten må ned, men advarer om at ekspansive offentlige budsjetter kan være til hinder for dette.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXHøyres nestleder Jan Tore Sanner. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

- Det viktigste nå er å skape trygghet for hjem og jobb. Det betyr at budsjettet burde hjelpe Norges Bank til å kunne sette renten raskere ned. Jeg tror renten i Norge kommer til å bli senket uansett, men flere økonomer har vært inne på at budsjettet som nå er lagt frem reduserer behovet for rentenedsettelse, fordi det er så ekspansivt, sier Sanner.

Han avviser likevel ikke den økte bruken av oljemidler i regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem tirsdag denne uken.

- Jeg ville ikke nødvendigvis brukt mindre oljepenger, men brukt det på en måte som gir mindre press på økonomien. Noe av det økte handlingsrommet ville jeg brukt til å senke skatten for små og familieide bedrifter, samt folk med lave og vanlige lønnsinntekter, sier han.

Høring om krisen

Venstre-leder Lars Sponheim slutter seg til kravet om rentenedgang.

 Venstre-leder Lars Sponheim. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX. Venstre-leder Lars Sponheim. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX.

- Dersom jeg var finansminister i dag ville jeg nok ha lagt frem et statsbudsjett som var enda tydeligere innrettet på at renten må ned. Jeg ville nok ha holdt igjen noen få milliarder, for å kunne bruke dem senere på områder der man ser at krisen er i ferd med å få virkninger i realøkonomien, sier han.

- I den dagsaktuelle situasjonen handler det også om å gi sentralbanken det handlingsrommet den trenger for å håndtere krisen fortløpende.

Stortingets finanskomiteen skal ha en åpen høring neste uke, med sikte på å vurdere alternativer og virkemidler som kan bli aktuelle å sette i verk mot krisen.

- Jeg vil for eksempel gjerne høre noen argumenter for og mot det flere land rundt oss nå gjør, med å gi statlige garantier for alle innskudd, sier Sponheim.

I dag garanterer staten for bankinnskudd inntil to millioner kroner.

Også Krfs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, er opptatt av å sikre norske banker likviditet og å få ned renten.

- Budsjettet bør få renten ned, samtidig som man bruker det til å få «hjulene i gang» i de områder der aktiviteten nå tørker inn og hvor det raskt kan bli mange arbeidsledige, skriver han i en e-post til ABC Nyheter.


- Det bør også komme forebyggende tiltak for å hindre at vi får en ny bølge med gjeldsofre, blant annet ved at forbrukerne må gis en tenkepause i forhold til «strakslån» med svært høy rente og der kreditt gis uten sikkerhet.


Mer om Økonomi og Næringsliv finner du på Startsiden

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus