Hvem fortjener årets Nobelpris i litteratur?

De siste årene har Astrid Lindgren-tilhengere, Bob Dylan fans og entusiaster av Philip Roth sukket dypt over at deres kandidat ikke fikk prisen.

Nå er håpene igjen tente, og forfatter Harald Rosenløw Eeg har ennå ikke gitt opp sin favoritt.

- Det er alltid lov å håpe på Astrid Lindgren, post mortem, sier han.

En absurd oppgave

I morgen klokka ett går Horace Engdahl ut fra kontoret sitt hos Svenska Akademien for å offentliggjøre hvem som vinner Nobelprisen i litteratur 2008.

Å kåre en utvalgt blant alle forfattere i hele verden som skal vinne den høyeste utmerkelsen et forfatterskap kan gi er nærmest en absurd oppgave.

Å skulle forutsi hvem som får prisen er minst like vanskelig. Likevel prøver kulturkommentatorer og veddeselskaper seg like optimistisk hvert år.

Frem i lyset

Men er det egentlig så viktig med den ene forfatteren? Er det ikke like viktig at kåringen får oss til å ta et helhetlig blikk på den litterære verden, og på hva den har å tilby? Blant favorittene ligger mange store litterære opplevelser og venter.

De som hadde håpet på en forfatter fra USA fikk i forrige uke et spark i magen da Horace Engdahl gikk ut og kritiserte Nord-Amerikanske forfattere for ikke å delta i den litterære dialogen som pågår i resten av verden.

Forfatter og forlagsredaktør John Erik Riley er en av de som ble provosert over Engdahls USA-kritiske utspill. Han er ikke i tvil om hvem han syntes fortjener å vinne.

- Det er Thomas Pynchon. Han har vært den mest nyskapende forfatteren de siste årene. Jeg er sterkt uenig i Horace Engdahls antydninger, og synes at han er den som fortjener å vinne.

Pynchon er en svært reservert amerikansk forfatter. Gjennombruddet hans kom i 1963 med debutromanen «V». Siden den gang har han gitt ut seks romaner, men ennå er det få som vet hvem han er eller hvordan han ser ut.

På Wikipedia ligger et gammelt bilde av ham fra passet han hadde som ung marinesoldat. Da den siste romanen hans «Against the day» ble gitt ut i 2006 ble The New York Times nødt til å bruke et bilde av den over 70 år gamle forfatteren fra high school årboken hans. Vi ser en tynn blek gutt med store fortenner og mørkt hår i sideskill. TV-serien «The Simpsons» var de første som fikk stemmen hans i opptak, da en tegnet versjon av ham opptrådde i serien med en pose over hodet.

Også litterært er det vanskelig å plassere Pynchon. Han settes gjerne i den ulne kategorien over store postmoderne forfatterene, uten at så mange vet hva det egentlig vil si.

Kanskje prøver Horace Engdahl å narre oss ved å kritisere en amerikansk forfatter rett før utdelingen? Kanskje er det likevel en amerikansk forfatter som skal motta prisen i år. Da har fans av Cormac McCarthy, Joyce Carol Oates, Philip Roth, Paul Auster, Bob Dylan og Don de Lillo fortsatt grunn til å håpe. Om Pynchon vinner er det likevel ingen grunn til å tro at han endelig vil stå frem i rampelyset. Forrige gang han vant en prestisjetung litterær pris sendte han en komiker i stedet.

Politisk og ikke-vestlig

P2 programleder Siss Vik håper innerst inne at den amerikanske forfatteren Cormac McCarthy vil vinne. I år velger hun likevel å se bort fra de vestlige og nordamerikanske forfatterne når hun skal si hvem hun synes bør vinne.

- Jeg heier på Adonis eller Haruki Murakami, sier Vik.

Begge kandidatene har vært på favorittlisten før priskåringen i flere år.

- Nå har engelske forfattere vunnet to av de tre siste årene. Jeg synes det er på tide å se på folk utenfor Europa igjen. I det politiske klimaet som er nå synes jeg godt at det kunne vært en arabisk poet. Det hadde vært bra om han vant, sier Vik.

Den japanske forfatteren Haruki Murakami er kjent for norske lesere gjennom bøker som «Kafka på stranden» og «Norwegian Wood».

Da er den syriske poeten Adonis, eller Ali Ahmad Said Asbar som han egentlig heter, mindre kjent. Han er faktisk ikke utgitt på norsk i det hele tatt, til tross for at han samler fans på fotballstadioner i hjemlandet Libanon. Adonis ses på som en pioneer innen arabisk poesi. I fjor fikk han Bjørnssonprisen for sin evne til å bygge bro mellom østlig og vestlig litteratur.

Siss Vik trekker frem den politiske dimensjonen som noe som tidligere år har vært viktig for Svenska Akademien.

- De har ofte gitt prisen til forfattere som er kritiske til det samfunnet de lever i. Jeg tror at de vil går for det i år igjen, sier hun.

Les også:
Bokmeldingar i ABC Nyheter

ABC Nyheter Litteratur

ABC Nyheter Kultur

Les meir om litteratur på Startsiden