Meny

Den avgjørende dialogen

Irans president Mahmoud Ahmadinejad og rabbi Moshe Ber Beck fra Neturei Karta, en ultra-ortodoks bevegelse som er motstandere av opprettelsen av staten Israel, under et møte i New York i september 2008. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dialog mellom om den islamske verden og vestlige land viktigere enn noen gang for å redusere frykt og vrangforestillinger, skriver Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskere

Kjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheterKjell Magne Bondevik, leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter

Vi ser i dag en økende polarisering mellom den islamske verden og vesten. Dette skaper grobunn for dannelsen av fiendebilder og generaliseringer. Dialog mellom den islamske verden og vestlige land er derfor viktigere enn noen gang for å bekjempe stereotype forestillinger om hverandre, redusere frykt og skape tillit.

Den manglende forståelsen, og de stadige ydmykelsene som vesten påfører muslimske samfunn, har ført til dyp mistro til hvordan verdenspolitikken fungerer. Voldshandlinger mot vestlige samfunn fra mennesker eller grupper som sier de handler på vegne av Islam, bidrar til å øke polariseringen.

På begge sider finner man kompromissløse krefter som utnytter denne kløften og bruker konflikten for legitimere vold. Konfliktorientert retorikk som "ondskapens akse" og at man skal "utrydde hverandre fra kartet" bidrar sterkt til å øke spenningene. Enda større blir utfordringen når politiske ledere mener de har mer å tjene på en tøff og fordømmende retorikk overfor en ytre fiende når de snakker til offentligheten eller grasrota i eget land.

Oslosenteret mener det er viktig å innse at frykt kan underminere demokratiet og demokratiske institusjoner. Vi ser allerede at viktige rettsprinsipper er satt til side i kampen mot terror. Krigsretorikken og konfrontasjonslinjen som har utspilt seg mellom for eksempel Iran og USA over flere år, har ikke ført frem. Det er helt avgjørende å få i stand en dialog som kan bygge ned de spenningene som i dag bare blir større og større. En væpnet konflikt vil ha helt uforutsigbare konsekvenser.

Myter om dialog

I slutten av september skapte det sterke reaksjoner at jeg og en rekke andre religiøse ledere deltok i en dialog med Irans president Mahmoud Ahmadinejad i New York. Jødiske miljøer i USA fordømte denne dialogen på det sterkeste. De oppfattet dette som en omfavnelse og en hyllest av en ond statsleder som har til hensikt å utrydde Israel. Jeg er grunnleggende uenig i at det å gå inn i en dialog betyr det samme som at man er enig med noen, eller ikke tar avstand fra deres handlinger, holdninger eller utsagn.

Dialog er ikke noe man bare skal ha med dem man er enige med eller liker. Dialog er ikke noe man bare skal ha med dem man er enige med eller liker. Dialog gir mulighet til å ta opp kritikkverdige forhold ansikt til ansikt. Og man kan formidle sine egne synspunkter uten forstyrrende forvrengninger som mediene ofte bidrar til. Det er det viktig å understreke at dette på ingen måte krever en toleranse for alt. For eksempel skal det ikke være noen toleranse for vold, diskriminering eller brudd på menneskerettigheter.

Det er en myte at dialog bidrar til en behagelig omgåelse av virkeligheten. Tvert i mot er den tilrettelagte dialogen ofte ubekvem og tøff. Det er vanskelig å møte "den andre" direkte. Det er ubehagelig å høre den andre partens sak og hvordan den andre fortolker verden. Og det kan være svært ubehagelig å høre hvordan "den andre" oppfatter en selv. Like fullt er dette en nødvendig del av arbeidet for å finne fram til alternative løsninger. På kort sikt er det mer bekvemt å bedrive fordømmelse på avstand.

Jeg brukte anledningen i New York til å ta opp den svært problematiske menneskerettighetssituasjonen i Iran, og jeg holdt Irans myndigheter ansvarlig for denne. Likeledes understreket jeg Israels rett til å eksistere. Og jeg ga klar beskjed om at dagens krigsretorikk og konfrontasjonslinje mellom USA og Iran ikke vil føre frem og i verste fall vil være katastrofal. Jeg oppfordret til å legge seg på en ny linje for å opprette dialog og bygge ned de spenningene som øker dag for dag.

Religionens rolle

Det er ofte en religiøs dimensjon ved uroligheter og voldelige maktkamper. Det har vi sett både i Nord-Irland, Midtøsten, på Balkan og i Sudan og Somalia. Men jeg mener samtidig at religion ofte får for stor del av skylden for mange av dagens voldelige konflikter. Konflikter handler mest om makt, ideologier og ressurser. Men religion - eller misbruk av religion, for å være korrekt - kan bidra til å forsterke konflikter.

Jeg tror på det iboende gode i alle religioner. Men historien har vist oss at religion kan bli misbrukt for å skape konflikter og legitimere vold. Jeg vil hevde at når religion blir krig, så er det menneskeskapt - religion blir alltid tolket av noen.

Jeg har stor tro på at gjennom dialog kan religiøs tro bli en del av løsningen på konflikter, fremmedfrykt og ydmykelse. Vi kan mobilisere mot slike negative tolkninger av religioner. Det gjør vi
ved å øke forståelsen mellom mennesker. Det er svært viktig å bringe folk sammen - på tvers av geografiske, kulturelle og religiøse grenser - for å snakke åpent og ærlig om våre forskjeller. Og for å fokusere på felles verdier som en plattform for fred og fredlig sameksistens. Anerkjennelsen av troens betydning for et annet menneske, skaper ofte opplevelse av større forståelse og samhørighet enn det motsatte.

I tillegg til å leve med forskjeller, er det grunnlag for å i større grad erkjenne likheter mellom religionene. Jeg har identifisert fire verdier som er felles for de fleste religioner: respekten for det hellige, menneskeverdet, fredstanken
og rettferdighetstanken. Denne erkjennelsen kan bidra til å bryte ned religiøse
og kulturelle barrierer mellom mennesker.

Jeg har stor tro på at gjennom dialog kan religiøs tro bli en del av løsningen på konflikter, fremmedfrykt og ydmykelse - i stedet for å være en del av problemet. Vi må legge fra oss krigsretorikken, klatre opp av skyttergravene og snakke med dem vi er uenige med. Derfor må vi oppmuntre til, og styrke, interreligiøs og interkulturell dialog.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus